lørdag 19. september 2015

Oslo Maraton 2015


Jeg vet ikke om dere husker det... men jeg hadde en plan. Den begynte for tre år siden, med å da løpe 3 km på Oslo maraton, planen var å løpe 3, 10, 21 og 42 km de neste fire årene.

Nå har årene år gått, vi har fullført 3 km, 10 km og i dag fullførte vi halvmaraton.

Ikke de aller beste tidene, men jeg fullførte og jeg var ikke sist, så jeg klager ikke. Silje på 3.03 og Hans Øyvind på 2.32. (Nå må jeg også fortelle at HØ fulgte meg den første halvdelen...)

Hva skal jeg si om dette? Det var et slit! Ganske spent før vi starta, fikk plutselig fryktelig vondt i leggen etter 1 km, det gikk heldigvis over etter 2-3 km, begynte med lett gnagsår på undersiden av foten på ca 10 km. Hadde brukt 1,5 t halvveis og var redd 3 timer kunne ryke. Hadde litt lyst å gråte da HØ sprang fra meg, men klarte å samle seg og fullførte. De siste 3 km var faktisk ganske gøy. Da kommer man inn i sentrum igjen, og opp Karl Johan er jo ganske herlig. Jeg var dødssliten, men det står jo folk å heier over alt, så man må bare gi på det siste man har.

Veldig stolt av å ha fullført. Veldig usikker på om jeg kommer til å melde meg på maraton neste år....

onsdag 16. september 2015

Hva skal man gjøre..?

Trulsepusen har enda ikke skjønt helt at vi har flyttet til Nydalen...
Han rømmer fortsatt tilbake til Sandaker med gjevne mellomrom. Nå har han akkurat vært ute i over en måned. Vi har lett og lett, har også funnet ham noen ganger, men han smetter unna før vi rekker å fange ham. 

Men nå har han endelig kommet hjem igjen, med mye hjelp fra en gammel nabo.
Og det ser ut som om han koser seg:

Han fikk til og med et velkomstkyss av mammaen sin:

Herlig å ha kosepusen hjemme igjen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med ham. Har ikke lyst å slippe ham ut, for han rømmer sikkert igjen. Kan ikke holde ham inne heller, for han er en utepus... Vi har prøvd å gå tur med ham i bånd, det er ikke særlig vellykka, han legger seg stort sett rett ned... What to do?!?

mandag 14. september 2015

Av og til...

Kan man lure på hvor mange som bor hjemme hos oss... 

:)

Kan man få for mange sko..??!!?? 
Nei :)

lørdag 12. september 2015

En rolig lørdag morgen...


Min favoritt ting å gjøre en rolig lørdag morgen... 

Stor kopp te med True Blod på TVen... ah...


onsdag 9. september 2015

Man må være forsiktig

Da vi gikk til Trolltunga på søndag, så hadde vi ikke lest nyhetene før vi dro... Men underveis overhørte jeg en del samtaler mellom folk som vi passerte, og forstod etterhvert at noen hadde falt ned dagen før og døde. Det var også et helikopter som fløy over oss på vei innover, sikkert for å hente henne ut...

Det ble en litt spesiell stemning da vi stod i kø for å ta bilder. Jeg ble stående sammen med noen som hadde lest nyhetene og hørt at hun falt ned på siden, og da tenkte vi at det ikke var på selve tungen, men et platå like ved. Men etterhvert har artiklene i nyhetene forklart litt mer tydelig hvor det skjedde, og jeg skjønte med en gang hvor det var. Det var jo like ved der vi stod... Jeg er nesten litt glad jeg ikke visste det da jeg var der. 

Her er et bilde fra køen:
Du ser steinene helt nederst til venstre, det var disse steinene hun gikk over og kom litt langt til høyre og klarte å falle utenfor. (Vi gikk på venstre side av disse steinene, der er det mer plass...)

Under ser du også et bilde rett ned der hun falt. Det er ikke helt fritt fall, det er noen hyller nedover, men det skrives at hun falt 200-300 meter nedover. Det er virkelig skummelt og fryktelig trist.

Da vi stod i køen var stemningen spesiell som nevnt. En blanding av glede for å endelig være fremme, begeistring over den flott naturen og tristhet over å vite hva som nettopp har skjedd.
Man visste at noen hadde ligget døde nede under oss bare noen timer tidligere, men allikevel er det mange som vil ta bilder på samme sted. Vi gjorde det også... Men jeg vil bare si, vær forsiktige. Trolltunga er grei å gå ut på, bedre enn Preikestolen egentlig, for den går oppover. Så om man holder seg på midten og tar det rolig, så er det egentlig ikke så skummelt som det ser ut til. Men det er i de uoppmerksomme øyeblikkene, når man bare skal hoppe over noen steiner for å komme ut dit man skal, at ulykken skjer. Når man ikke tenker på det... 

Dette var første dødsulykken her, og jeg er redd det kan bli flere. Stedet er veldig populært og det var mange turister, som kanskje ikke er like fjellvante. Og med instagram og facebook, så vil man jo ha de kuleste bildene... Men når man har gått 11 km, i tungt terreng, er slitne og møre i beina, og kjenner på dragsuget når man står på en høyde... da er det lett at slikt skjer. Og mens jeg stod der i en time og venta på å ta bilde så var det mange som gjorde forskjellige sprell på tuppen og like ved.

Men skal vi da sperre av og gjerde inn slike steder? Nei, jeg synes ikke det. Og jeg tror de som virkelig vil ha de kule bildene uansett vil klatre over for å kommer seg til tuppen. Men lære folk respekt, lære folk at det kan være farlig. Man kan snuble og falle på et helt flatt gulv... 

mandag 7. september 2015

Trolltunga

Jeg har lenge hatt lyst å gå til Trolltunga, og endelig fikk vi somlet oss til å gjøre det. Meg (Silje), Hans Øyvind og Hanna dro vestover i helgen.

Først går man oppover og oppover i timesvis. Den første kilometeren er 400 høydemeter rett opp... ganske slitsomt. Men vi kom oss opp, selv om jeg må innrømme at jeg nok ikke var den raskeste...

På-vei-opp-selfie:

Toppselfie:

Trolltungeselfie:

Pauseselfie:

Når man går lang lang tur, så er det viktig med pauser og påfyll.

En vakker liten hund i et vakkert landskap. Norge er virkelig et vakkert land.

Etter å ha gått langt og lenge, så kom vi endelig frem til Trolltunga. Her var det et par andre mennesker... ganske mange faktisk... Vi måtte stå i kø en time for å få komme ut på selve tunga for å ta bilde. Men når man først har gått så langt, så må liksom ut og ta bildet. Og det er jo ganske kult da:

Hurra vi klarte det!

Vakre vakre Norge:

Dette er en lang og slitsom tur. Absolutt veldig krevende. Det står skilt for hver km man går. Når man har gått 13 km, og så vet at det fortsatt er 9 km igjen...

Vakre vakre:

Det var virkelig en fin tur. Lang, men veldig flott. Den perfekte dagen for langtur, ikke for varmt, men sol og fint :)


Xixi var med på hele turen og klarte å gå hele veien helt alene. Hennes aller første langtur i fjellet :) Hun klarte seg kjempefint. Men var veldig sliten. Og fant den perfekte dammen å kjøle seg ned i.