Kjenner jeg er litt usikker på om jeg skal prøve å bli flinkere til dette, eller om jeg bare skal legge ned hele bloggen.
Skjønner det er en grei måte å holde familien oppdatert på hvordan det går med oss, men når jeg er såpass dårlig som jeg har vært den siste tiden, så er det kanskje ikke så viktig lenger... Og livet kommer vel ikke akkurat til å bli mindre travelt til høsten, når jeg skal begynne å jobbe igjen...
Men en liten oppdatering mens vi tenker oss litt om:
Lovise er fortsatt den søteste i verden. Hun har skjønt at om hun gjør seg til så får det oss til å smile og le, og hun liker å sette opp et litt anstrengt men morsomt smil :)
Dette er veldig sjarmerende :)
Vi kunne virkelig ikke vært i permisjon et bedre år enn dette. Denne sommeren har jo slått alle rekorder allerede og ser ut til å fortsette fremover. Vi koser oss så masse, er ute hver dag og masse på stranda. UVteltet vi fikk til jul and tante og onkel har blitt brukt masse, både av Lovise og andre små barn vi er og bader med.
Og Lovise, som først ikke våget å sette tåa i vannet en gang, er blitt så tøff. Hun spaserer utover i vannet med vann nesten til halsen (mens mamma eller pappa holder henne i hendene da), hun kryper rundt og "hopper" uti fra fanget til mamma. Kjempekoselig. SUP er også gøy, men vi har bare prøvd bittelitt. Badering derimot er veldig skummelt fortsatt :)
For noen dager siden ble skatten vår 11 måneder. Helt uvirkelig at det nesten er gått et år allerede. Det har fløyet av sted og bare vært kos. Jeg gleder meg ikke til å starte å jobbe igjen, vi har det så fint hjemme.
En ting jeg ikke var forberedt på at jeg skulle like så godt var sjal. Jeg har blitt helt hekta og har brukt alt for masse penger på dette. Men det er veldig gøy, både miljøet med andre bærere, bæretreff og turer og det å lære seg nye knuter og prøve nye sjal.
Lovise liker det også veldig godt og blir glad hver gang vi finner frem et sjal. Hun smiler og ler mens jeg sjaler henne opp, og hun koser seg når vi er på tur. Tålmodigheten holder mye lengre i sjal enn i vogn. Dette har blitt en morsom hobby som jeg håper vi kan holde på med en god stund fremover.
