I dag er det en måned siden 22/7, dagen som forandret Norge... Dagen da hele Norge var i sjokk, dagen da alle som bor i Oslo plutselig fikk mange bekymringsmeldinger fra venner og familie, den kanskje aller verste dagen i vår historie.
Hvordan var denne dagen for oss? Jeg var selv i Colombia da jeg begynte å få melding med spørsmål og jeg og Hans Øyvind hadde det bra. Jeg forstod ikke helt hvorfor de lurte på dette, særlig siden bare jeg var i Colombia. Så får jeg meldingen av Hans Øyvind: Jeg har det bra, men sjekk nyhetene. Da forstår jeg at noe alvorlig har skjedd, det første som slår meg er at nå har de bombet Oslo. Og i det jeg åpner internett på mobilen ser jeg overskriften: Bombe i Oslo, titals skadd og drept. Tårene presset på. Jeg, som nesten alle andre, trodde dette var Al-Qaida eller noe i den duren. Jeg så også en liten overskrift med skyting på Utøya, jeg forstod ikke hva det hadde med saken å gjøre... Trodde liksom ikke det var så viktig i forhold til bomben, men etterhvert forstår vi at dette faktisk var mye mye værre.
Vi gråt, vi ba og vi fulgte nøye med på nyhetene hele dagen. Selv om jeg var i Colombia, så var hjertet og hodet mitt i Norge hele dagen. Det gikk en del timer før jeg fikk pratet med Hans Øyvind, det var godt å høre stemmen hans og kunne høre litt om hvordan det faktisk var i Oslo denne dagen.
Dagene som fulgte var spesielle. Til og med i Colombianske aviser kom Norge på fremsiden. Det var også på nyhetene. Jeg er vant med at slike ting skjer langt borte fra Norge, nå var jeg langt borte fra Norge og så skjedde det der... Mange rare følelser, sjokk over at dette var en nordmann, men på en måte litt lettet også for da er jeg ikke så redd for at dette skal skje igjen. Han jobbet alene og vi tror vel egentlig ikke at dette vil skje igjen, men utrolig at noen klarer å bygge opp så mye hat og være så ekstremt kalde.
Jeg kom hjem til Norge noen dager senere, vi reiste ned til sentrum for å se på skadene og blomsterhavet. KFUM-bygget, hvor jeg jobbet (Vårt Land) manglet vinduer på hele den ene siden og mye på de andre sidene også. Jeg fant også ut at jeg faktisk kjente til en av de som ble drept på Utøya. Vi var i ungdommstinget sammen. Han var den første som pratet til meg og ønsket meg velkommen, en hyggelig og pratsom gutt som nå ikke finnes lenger. Mange som har mistet familie og venner, men som alikevel ikke ønsker at vi skal hate. Det er flott at dette bringer oss sammen, det er flott at hatet får oss til å vise kjærlighet. Men jeg synes også at man bør ta opp debatten om strafferammen i Norge. Dette er en debatt jeg har ventet lenge på. Det var min aller første tanke, 21 år er ikke nok. Jeg synes ikke 21 år er nok om man dreper et menneske, hvordan kan da man straffe denne personen rettferdig, når den rettferdige straffen kanskje ikke finnes en gang...? Forvaring er heller ikke det samme, for det er ingen dom og straff, det er å ta noen ut av samfunnet for deres eller samfunnets skyld -ikke straff for noe en har gjort. Det blir uansett spennende å følge med på rettsaken.
Vi gikk tur med Atlas i dag og han var tørst, (og kanskje litt nyskjerrig...) så vi hjalp ham opp på fontenen ved oksen. Eneste problemet her var at den er ganske smal og han måtte balansere og det er ikke så lett med fire bein :)
En ensom sofa ute på plenen...
Typisk Torshovstemning...
Vår kjære kirke:
Kaken består av tre lag:
Dette er en kake som bare ikke kan slå feil :)
Vi reiste til Malmøya, badet, grillet, spilte kubb, fresbee og koste oss masse.
Hans Øyvind stuper uti:
Gjengen på tur:
Min aller første (men ikke siste) helikoptertur:
Hans Øyvind fløy også:
Selv om helikopteret ikke trenger en rullebane så skal de også ta av fra rullebanen slik som flyene. Dette er på Geiteryggen:
Helikopteret har ikke radar eller GPS så vi bruker dem gamle metoden, med kartet på fanget for å finne ut hvor vi er:
Vi fløy til vakre Kvitsund:
Bø sommerland:
Fikk se regnbue, og når man ser den fra luften så er den en fullstendig sirkerl, utrolig stilig. Her kan du også se en litt svakere regnbue utenfor:
Hans Øyvind fløy til kysten:
Gøy å se alle disse stedene fra luften :) Gleder meg allerede til neste tur!!
Hvordan var denne dagen for oss? Jeg var selv i Colombia da jeg begynte å få melding med spørsmål og jeg og Hans Øyvind hadde det bra. Jeg forstod ikke helt hvorfor de lurte på dette, særlig siden bare jeg var i Colombia. Så får jeg meldingen av Hans Øyvind: Jeg har det bra, men sjekk nyhetene. Da forstår jeg at noe alvorlig har skjedd, det første som slår meg er at nå har de bombet Oslo. Og i det jeg åpner internett på mobilen ser jeg overskriften: Bombe i Oslo, titals skadd og drept. Tårene presset på. Jeg, som nesten alle andre, trodde dette var Al-Qaida eller noe i den duren. Jeg så også en liten overskrift med skyting på Utøya, jeg forstod ikke hva det hadde med saken å gjøre... Trodde liksom ikke det var så viktig i forhold til bomben, men etterhvert forstår vi at dette faktisk var mye mye værre.
Vi gråt, vi ba og vi fulgte nøye med på nyhetene hele dagen. Selv om jeg var i Colombia, så var hjertet og hodet mitt i Norge hele dagen. Det gikk en del timer før jeg fikk pratet med Hans Øyvind, det var godt å høre stemmen hans og kunne høre litt om hvordan det faktisk var i Oslo denne dagen.
Dagene som fulgte var spesielle. Til og med i Colombianske aviser kom Norge på fremsiden. Det var også på nyhetene. Jeg er vant med at slike ting skjer langt borte fra Norge, nå var jeg langt borte fra Norge og så skjedde det der... Mange rare følelser, sjokk over at dette var en nordmann, men på en måte litt lettet også for da er jeg ikke så redd for at dette skal skje igjen. Han jobbet alene og vi tror vel egentlig ikke at dette vil skje igjen, men utrolig at noen klarer å bygge opp så mye hat og være så ekstremt kalde. 
Det var en utrolig flott dag, sol og varmt. Slitsomt å padle, men veldig veldig gøy!!
Her er vi igang:
Alle fikk premie :)
Her skyter Hans Øyvind, og dette er forann min nye yndlingsbutikk: "Desigual". Jeg hadde lyst å bytte ut hele garderoben min med alt i butikken :) Men kjøpte bare fire ting til meg og en til Hans Øyvind.
Vi måtte jo innom Astrid Lingren museet.
Og så Vasamuseet. Jeg forsto ikke dette helt, man bygger et skip som ikke virker. Det synker faktisk før det kommer ut av bukten, så tar man det opp og bygger et museum...-av en fiasko :) (kanskje typisk svensk...) Men det var jo et stilig skip da.
Hotellet vi bodde på hadde basseng på taket, DEILIG!! Vi lå her en hel dag i sol og 29 grader.
Gamlebyen, utrolig koselig gater.
Kunst jeg liker, disse stolene var et kunstverk satt opp til glede for menneskene i byen. Deilig å sitte her og slappe av med en boks cola.
Siljes brusdag ble også feiret, med familie, leker og gode kaker:
Etterhvert var det to som jobbet på meg, da gikk det litt fortere, men det er ikke så behagelig når to står på hver sin side og drar en i håret...
Resultatet:
Jeg er veldig fornøyd!! Litt øm i hodebunnen...
