"Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det." Hebr 13,2
tirsdag 17. november 2009
Koselig helg i Trondheim
søndag 15. november 2009
fredag 13. november 2009
Billige filmer
onsdag 11. november 2009
Mannen er hjemme igjen...
tirsdag 10. november 2009
Kongo
Saken i Kongo blir bare rarere og rarere. Jeg har hele tiden trodd, eller i hvertfall ønsket å tro, at de to nordmennene er uskyldige, men jeg er ikke sikker på hva jeg skal tro lenger.Moland har nå innrømmet drapet, mens French fortsatt nekter. Men Moland skal også være mentalt syk, og kan man da stole på en slik innrømmelse?
French sier:
Dersom dette er sant, så virker det jo som om Moland har flippet helt ut, og jeg synes synd på dem. Særlig dersom dette skulle vise seg å være falske anklager. Det kan ikke være lett å sitte i et fengsel i Kongo og være med i en rettsak der man allerede er dømt før den i det hele tatt begynner. Vitner sier at de er morderne, men kan man stole på "vitner" som også ønsker en klekkelig erstatning fra nordmennene? Og det skal finnes et annet vitne som har skrevet brev og navngitt en annen morder som er militær... Men kan man stå frem og si dette i en militær rettsak?
Har de virkelig gjort dette så synes jeg de bør tåle straffen... Men jeg er kjent med hvordan det er i fattigere land når de ser muligheten til å anklage utlendinger. Da lyser det dollartegn i øynene deres og de lar ikke noen mulighet til å tjene noe ekstra gå fra seg. Jeg har lite tro på at Moland og French kan få en rettferdig sak i Kongo, der er de allerede dømte og man fikk ikke lov å ta med nye bevis i ankesaken engang, så da er det ikke mye poeng å anke. Og skal man kunne tro det man leser i avisene her, så er våpenet, som er pekt ut som mordvåpenet, i Norge. Man har bare et bilde på en mobil som "bevis", men våpenet tilhører det norske forsvaret og er ikke meldt savnet.
Vel.... det er ikke lett...
søndag 8. november 2009
Brodering
Og jeg broderer duk til å ha under juletre:
tirsdag 3. november 2009
Koselig med dyr :)
Det er veldig koselig å ha dyr, særlig når de viser masse glede over de små tingene i hverdagen... Så glad blir Atlas når han skal få gå tur:
Det er også veldig koselig når dyrene våre er glade i hverandre og koser:
fredag 30. oktober 2009
Carpe Diem

Etter at vi har tatt tatoveringen Carpe (HØ) Diem (Silje) så har vi møtt flere som ikke vet hva dette betyr, så derfor vil vi gjerne fortelle dette :)
Carpe Diem er latin og betyr "grip dagen".
Det ble brukt første gang av Quintus Horatius Flaccus (også kjent som Horace) i et dikt. Hele setningen er: "Carpe diem quam minimum credula postero" som betyr: Grip dagen stol ikke på morgendagen. Vi har tatovert dette på oss fordi vi ønsker å leve etter dette, leve hver eneste dag og gripe de mulighetene vi får.
Det gjelder å leve den dagen man har, for man vet ikke hva som venter oss neste dag.
Vi følte også at denne tatoveringen passer oss for vi ønsker, og tror vi (særlig Silje) er ganske spontane. Vi lurte litt på om Silje skulle tatovere "carpe diem" og at Hans Øyvind skulle ha: "må tenke litt på det..." :)
torsdag 29. oktober 2009
Herren er min hyrde
onsdag 28. oktober 2009
Heisberging
tirsdag 27. oktober 2009
Kaffe "to go"
Når jeg drar til FHI så passerer to Kaffebrenneriet, og det hender titt og ofte at jeg stikker innom og får med meg en morgenkaffe-"to go".
mandag 26. oktober 2009
Trøstesjokolade
I går kveld reiste Hans Øyvind til Trondheim, og han skal være der ganske lenge, dette syntes jeg var litt trist. Men da jeg tok en titt i boksen i kjøleskapet, så fant jeg denne:
Hurra! Jeg savner fortsatt Hans Øyvind, men det hjalp i hvertfall litt :)
søndag 25. oktober 2009
Hva tatovøren ikke vil høre:
bildet: http://www.tattoomenow.no/
"AU! Dette er vondt!" -du sier ikke det?! Å ta tatovering er vondt! Men man klarer det fint.
"Er du ferdig snart?" -Har jeg stoppet? Han er ferdig når han er ferdig, ikke mas.
"Har du sett programmet Miami Inc?" -Programmet viser ikke helt riktig hvordan det er å ta tatovering, man får litt høye forventninger, det går for eksempel ikke å tatovere hele ryggen i løpet av en dag, det er for stor smerte.
"Denne tatoveringen er til minne om bla bla..." -I didnt ask, I dont care! Tatovøren trenger ikke hele livshistorien din :)
"Jeg vil gjerne ha en tatovering, men jeg vet ikke helt hva. Kan du tegne noe?" - Det er visst overraskende mange som kommer med denne kommentaren, faktisk ei som gjor det da jeg ble tatovert.
"Dette ser lett ut, kanskje jeg skal bli tatovør selv..." -Ikke noe som tatovøren liker å høre, det er nok ikke bare lett å tatovere folk. For det første må man være flinke til å tegne, og man trenger å kunne se hva som blir fint. Skal man bruker farger, så må man også vite hva man skal starte med og hva man tar etterhvert for at de ikke skal blande seg.
Disse hang på veggen der vi tatovert oss. Jeg syntes den var litt morsom :) Dersom det er noen kommentarer man får veldig mye, og nå er lei av, så er det jo like greit å henge dem på veggen... så slipper man det i hvertfall.
lørdag 24. oktober 2009
Boka og filmen...
Men så er det alikevel noe med det, man har lest en bok man liker og så kommer filmen... man er veldig spent, kanskje litt redd, men gleder seg veldig til å se filmen. Man har liksom et forhold til filmen og personene i den før man har sett den. Jeg liker egentlig ganske godt å lese boka først... Men det jeg ikke liker er når filmen kommer med en ny historie. Jeg forstår at småting må endres på og at ikke alt kan komme med, men jeg liker ikke at selve historien endres på og kanskje til og med får en helt ny slutt... Da blir det bare feil.
Filmen og boken på bildet over var sånn passe bra, jeg ble ganske hekta på boka, eller bøkene... Filmen her består av de to første bøkene i shopoholiker-serien... Der to bøker er satt sammen til en historie. Jeg likte ikke det helt, selv om jeg syntes filmen var sånn passe bra, så er det også krasj. Ting blir tatt ut fra sin sammenheng og satt inn i en helt annen, det er bare rart. Så jeg må vel inrømme at også her var boka best... :)

