Og for de som kanskje lurer, men som ikke turte å spørre...

Noen lurer jo på om vi velger å adoptere fordi vi ikke kan få barn selv...
Jeg forstår at mange kanskje tenker det, vi har jo tross alt snart vært gift i ni år og fortsatt ikke fått noen barn.

Men nei, det er ikke grunnen. Nå kan jeg jo ikke si sikkert at vi kan få barn, for vi har aldri bevisst prøvd på det eller testet oss på noen måte, men sånn i utgnskpunktet skal det ikke være noe i veien for at vi kunne ha fått barn selv.
Å adoptere er et valg vi har gjort fordi vi ønsker det, ikke fordi vi må.

Hvordan kan du hjelpe oss med adopsjonen...?

Å adoptere er ikke bare en lang prosess, det er også en veldig dyr prosess...

Det samlede forskudded for å adoptere er nå på 140 000 kr. Og dette inkluderer ikke reisen til landet, de ukene man må ta fri, alt man må kjøpe inn til man får et barn og andre utgifter man må gjennom som legetimer, kopieringer og sikkert mye mer som vi kommer over etterhvert.
Noe av dette blir dekket av staten, per 01 jan 2013 er denne summen på 45 330 kr. (kilde: www.adopsjonsforum.no)

Det jobbes for å øke adopsjonsstøtten og her er det DU kan hjelpe til.
Hva kan du gjøre? Det finnes faktisk to ting du kan gjøre:

1. Du kan skrive under på underskriftskampanjen for å øke adopsjonstøtten. Har du facebook kan du gjøre det her. Du kan også lese mer og evt like denne siden.
2. Du kan stemme KrF. KrF vil øke adopsjonsstøtten til 170 000 kr i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det kan du lese mer om her.

"...noe ventetid..."

Så er vi offisielt på listen :) Søknaden om adopsjon er mottatt. 

Dessverre må det påregnes noe ventetid... kan man være med uspesifikk? "Noe ventetid", hva er egentlig det? Noe timer, noen dager, noen uker, noen måneder..?? Eller kanskje noen år... Jeg regner med at det er noen måneder... men vi får se. Vi er ihvertfall klare for å gå videre i prosessen.  

Hvorfor adoptere?

Jeg er nesten litt overrasket over all den reaksjonen vi har fått på at vi skal adoptere. Selvfølgelig er det en stor ting, men det er jo ikke så mye som har skjedd enda... det er flere år til vi evt får et barn om alt skulle gå  som planlagt. Men det er jo veldig spennende, særlig for oss :)

Tilbakemeldingene vi har fått er stort sett positive, egentlig bare positive, men noen lurer jo på hvorfor vi vil dette heller enn å få egne barn. Og det kan jeg forstå at folk lurer på. Svaret er at det vel egentlig ikke er bare en enkelt grunn til at vi heller velger dette, men en sammensetning av flere grunner. 

Jeg (Silje) har aldri egentlig sett for meg at jeg skulle ha barn, og har aldri hatt noe stort ønske om å gå gravid eller noe behov for å føre mitt eget DNA videre. Jeg har vel egentlig alltid sagt "kanskje en", men ihvertfall ikke barn i flertall... Hans Øyvind har alltid villet ha barn uten at han har tenkt så mye på det, mer at det er en naturlig del av livet. Nå som vi har vært gift en stund og vennene våre har fått barn så har det vært naturlig å ta dette opp, vi vil jo ikke bli alt for gamle før vi får barn heller. Greit å være sånn passe ung og ha energi til å ta seg av dem :) Men også greit å vente til begge er i stabile og godt betalte jobber, slik at vi også har gode forutsetninger sånn økonomisk. Så da er vi plutselig der. Men jeg følte fortsatt ikke noe behov for å bære frem et barn selv, og da var det adopsjon som var mest aktuelt. Vi har snakket om dette og tenkt grundig gjennom det, egentlig over flere år. Jeg har vært litt skeptisk, litt fordi det er dyrt og litt fordi det er veldig veldig skummelt å få ansvar for et annet menneske sitt liv. Det er utrolig mye ansvar. Hans Øyvind var mer eller mindre klar allerede i fjor sommer og meldte oss på adopsjonforberedende kurs allerede da, men jeg fikk panikk og meldte oss av igjen. Jeg trengte å la tanken modne et år til :) Men i sommer da de la ut de nye kursene (som vi btw ikke fikk plass på...) så var jeg også klar. 

Det som fikk meg til å tippe over var noe Hans Øyvind sa. Jeg sa til ham at dette var en stor avgjørelse (og tenkte da for oss to), og så svarte HØ at ja dette ville bli veldig stort for et barn et sted i verden. Der jeg sitter og tenker på meg selv, så tenker han heller på det barnet vi en gang skal få. Det var da jeg så at dette ikke bare har konsekvenser for oss, det er også for et barn som blir født (eller kanskje til og med allerede er født) et sted i verden og ikke har alle de mulighetene som vi kan gi det her. Når jeg har begynt å tenke slik, og etter at vi bestemte oss, så har jeg begynt å glede meg kjempemasse!! Jeg gleder meg til den dagen vi får beskjed om at et barn venter på oss og vi skal reise og hente det, jeg gleder meg til første gang jeg holder barnet i armene mine, jeg gleder meg til barnedåp, jeg gleder meg til å ta barnet med i tusenfryd, jeg gleder meg til å feire jul... jeg kan fortsette lenge. Det er egentlig litt spesielt. Fra å være ganske skeptisk, og egentlig ikke ha så veldig lyst på barn, har jeg plutselig snudd tvert om og gleder meg sånn at det nesten bobler i magen :)

Tusenfryd

Selv om vi egentlig burde være voksne nå så er vi fortsatt veldig glad i Tusenfryd, og vi har selvsagt sesongkort :) I går koste vi oss med en nydelig dag sammen med Alexander og Åsa.

SkyCoaster, vi blir heist 33 meter opp i luften før vi drar en en utløser og flyr av sted. Herlig! Den koster litt ekstra men det er absolutt verdt det, spennende og får det til å krible ordentlig i magen.

På vei inn i SpeedMonster, også en av favorittene :)

Veldig gøy å gå i slike parker! Ekstra spesielt å tenke på at om noen år har vi kanskje med vårt eget barn her. Det er gøy på en helt annen måte når man har med seg barn og ser gleden gjennom deres øyne. Jeg husker selv hvor spennende det var å ta karusell da jeg var liten og hvor tøff jeg følte meg når jeg turte å ta de store karusellene :) Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å ha mitt eget barn å kunne ta med på slikt :)

Allerede stress å adoptere...

Punkt 1 (Hvem skal man snakke med?)
Når man skal adoptere så skal man først kontakte kommunen for å få utarbeidet en sosialrapport. Oslo kommune er ganske stor, og det er et nummer dersom man ønsker å kontakte dem. Altså da sitter en person i andre enden som skal vite hvem du skal snakke med uansett hvem eller hva i kommunen du spør etter... og det er nok ikke alltid like lett å vite.
Vi ringte til Oslo kommune, jeg forklarte at jeg ville adoptere og at jeg trengte en sosialraport. Mannen i andre enden satte meg over til NAV. (Bare jeg hører NAV så kjenner jeg at jeg blir stressa og tenker lange køer og lite kontroll...) NAV var selfølgelig ikke riktig sted. Jeg har selv lest på nett at i flere kommuner er det barnevernet som tar seg av adopsjon, så derfor gikk vi til barnevernet, som faktisk ligger rett nede i gaten. Men dessverre, de hadde adopsjon tidligere, men ikke nå lenger, og hun som hadde hatt med det var ikke på kontoret, så damen vi snakte med kunne heller ikke hjelpe oss med akkurat hvem vi skulle kontakte, men foreslo Barne og Familie etaten i Oslo. Vi ringer Oslo Kommune igjen, men nå vet vi ihvertfall hvor vi vil og kommer i kontakt med noen som kan hjelpe oss.

Punkt 2 (Hvorfor er det ikke flere adopsjonsforberedende kurs?)
4 juni ble det lagt ut lister for adopsjonsforberedende kurs nå til høsten. 5 juni, på formiddagen, så jeg dette og da var alle utenom to kurs fulle og vi meldte oss på med en gang. Vi fikk ikke noen tilbakemelding på om vi fikk plassen, og noen timer senere var allerede alle kursene fulle. Vi var litt stressa og redde for at vi ikke hadde fått plass. Men det kom ingen tilbakelmeding, og vi ventet og ventet. Vi prøvde å ringe damen som hadde med kursene, men hun hadde skrudd av telefonen (sikkert noen andre som prøvde å få tak i henne også..) I dag fikk vi endelig tak i dem, men dessverre står vi på venteliste. Stress! Ingen krise for oss, for det tar nok litt tid før vi er godkjente til å adoptere uansett, men ganske kjedelig, hadde vært fint å fått gjort seg ferdig med det. Men det som faktisk er veldig stress er at vi kun er på venteliste for høstens kurs, så når de legger ut nye kurs igjen til våren, så begynner vi på null og må passe på å være raske nok til å rekke å melde oss på da.... Man kan faktisk risikere å gå glipp av det om man ikke følger godt nok med, kursene ligger jo ikke ute i 24 timer en gang før alle er fulle. Hva slags system er egentlig dette?!?

Men vi visste jo at dette ikke var en enkel prosess, så vi fortsetter med godt mot :) Alt kommer til å bli verdt det når vi sitter på flyet hjem men et barn som er bare vårt ;)

Svak...

... Og så på en helt vanlig onsdag...

Søknaden er sendt...

Her er vi og poster søknaden til kommunen for å bli forhåndsgodkjent til adopsjon.

Denne går nå til Barne og familieetaten, hvor den sikkert blir liggende og godgjøre seg en stund... Kommunen kommer til å sende en person for å gjøre en sosialrapport på oss. Deretter skriver de en anbefaling om vi passe til å adoptere eller ikke, så sendes dette videre til Bufetat for endelig godkjennelse (forhåpentligvis).

Startpakken er kommet i posten...

Vi har mottatt startpakken fra Adopsjonsforum i posten... Spennende!! 

Her har vi fått informasjon, råd og veiledning.

Før helgen fikk vi også beskjed om at landet vi tenkte på å adoptere fra har gitt beskjed om at det stenger delvis for utenlandsadopsjon i en periode. Vi vet ikke når og heller ikke hvor lenge, så da må vi begynne å vurdere andre land... Det er mye forskjellig å sette seg inn i.

Men nå er søknaden sendt til Adopsjonsforum og vi har snakket med dem om mulige land, det ser ut som et nytt land åpnes i SørAmerika så dette er spennende. 

Da er det bare å få samlet alle papirer som trengs for å få igang den ordentlige søknaden for å bli godkjent i Norge. Så begynner den første venteperioden. 

Besøk og barnepass :)

Vi har besøk av et vennepar med barn i helga. De skal i selskap og vi har passet på jenta deres i dag. Koselig, og øvelse gjør mester vet vi jo ;)

Koste oss med slakk line og kubb: 

Atlas liker veldig godt å passe barn :) Særlig hvis de vil leke med ham:

Vi møtte noen venner fra Kvitsund i Frognerparken. Grilling og prat, herlig.

Såpebobler, gøy for både liten og stor:

Silje sin Ole Brumm bare måtte være med i parken... Ole Brumm sitter også å passer på henne i sengen nå :) Vi har passet, matet, skiftet og lagt barnet for kvelden og alt har gått helt fint :) Selv om Hans Øyvind syntes det var bitte litt ufrodrende å ha med seg en litt sliten og trett unge, som ble litt lei av å vente på bussen og måtte leies over veien og så rintge telefonen i tillegg... Masse å tenke på på en gang ;)

Adopsjonsforberedende kurs

For å adoptere må vi har adopsjonsforberedende kurs. (Det er ikke obligatorisk for alle, det kommer an på hvilket land man ønsker å adoptere fra, men for det landet vi tenker på så må vi ha det.)

4. juni, litt ut på dagen, ble listen over kurs lagt ut og man kunne melde seg på. Til sammen er det fem kurs denne høsten, men jeg vet ikke hvor mange det er plass til på hvert av dem. Jeg var inne på siden til Bufdir (som har kursene) 5. juni, formiddag -et sted mellom kl 10 og 11. Da var allerede alle utenom to kurs fulle. Så vi hev oss rundt og sendte påmelding med en gang. Vi har enda ikke fått bekreftelse på om vi faktisk har fått plass, og da vi gikk inn på siden igjen bare noen timer senere, så er plutselig alle kurs helt fulle. Bare litt over et døgn etter at kursene ble lagt ut!!! Her er det virkelig kamp om plassene. Vi venter i spenning på om vi var blant de heldige som fikk plass, eller om vi må vente til våren igjen... Spennende :)

Så er vi igang...

For å adoptere må man fylle ut hundre millinoer skjemaer... minst!

Men nå er vi igang :)

Bare et lite utvalg på bildet over... Og dette er bare vedlegg, evt søknader om å få tak i vedlegg, til selve søknaden. 

Vi har tatt en spennede avgjørelse i dag...

... tror du disse to blir gode foreldre...? vi har ihvertfall bestemt oss for å prøve.... :)

Men ikke på den tradisjonelle måten... vi har i dag tatt kontakt med Adopsjonforum for å få tilsendt startpakken for å adoptere....
Vi har også meldt oss på Adopsjonsforberedende kurs.
Og vi har begynt å samle inn de papirene som trengs for å sende søknad... iiiiiii!!

en spennende prosess er satt i gang!!

Følg med vi oppdaterer etterhvert som ballen ruller videre ;)

Typen og Dama på kino

 Dette har vært den store kinovåren. Vi er blitt bittelitt hekta på å gå på kino. Vi har sett mange spennende, morsomme og kule filmer. Alltid gøy å sitte i salen sammen med mange andre, spise popcorn, cola og litt sjokolade. Herlig :)

Fast and the furious 6: 
Når man er komt til film nummer seks så skulle man tro at man begynte å bli lei, men neida. Fast and the furious er fortsatt full av fart, spenning, kule biler og masse gøy! De snille bandittene (heltene våre) skal i denne filmen hjelpe poilitiet med å fange de slemme banditene. Om man synes Vin Diesel og Dwayne Johnson er store tøffe, så har de klart å finne en enda større kar i denne filmen :)
Bra film, vi koste oss masse!
Terningkast: 5+

GI Joe:
Jeg hadde ikke sett den første filmen, faktisk visste jeg ikke at det var en første film en gang, men jeg visste at det var flere filmer en gang, men jeg visste at Bruice Willis var med, og enhver film med Bruce er en bra film. Film med tøffe menn (og noen damer) som er i en spesialstyrke som blir hentet inn når ting blir hvirkelig ille. Masse kule våpen og effekter, absolutt en guttefilm. Vi koste oss på denne filmen også.
Terningkast: 4 +

 Oblivion:
Fremtidsfilm. Jorden er øde og folketom, menneskene har reist til et annet sted etter en krig mot romvesener. Tom Cruise er en som er igjen og beskytter maskinene som er der fra angrep. Men hvem/hva er det han beskytter maskinene fra, og hvem er det egentlig som gir ham dette oppdraget...? Kul og litt sær film.
Terninkast: 4

The big wedding:
Don og Ellie har to biologiske barn og en adoptivsønn, adoptivsønnen skal gifte seg og hele familien og svigerfamilien, også inkludert hans biologiske (katolske) mor som kommer hele veien fra Colombia. Don og Ellie er ikke gift lenger, og er redd sønnens biologikse mor skal finne ut dette og gjør alt de kan for å unngå det. Søt film, masse kjente og gode skuespillere. Et bryllup som blir en liten familiekatastrofe...
Til tider er filmen veldig veldig rar og til tider er filmen veldig veldig morsom, er litt usikker på hva jeg egentlig synes.
Terningkast: 5 (eller 2) ;)

 Olympus has fallen:
Den amerikanske presidenten blir kidnappet i sitt eget hjem. Det hvite hus blir inntatt av fienden. Alt er opp til helten, som er den ene mannen som klarer å komme seg inn i det hvite hus og fortsatt er i live. Han må redde presidenten, ja hele verden, men først må han finne sønnen til presidenten som har gjemt seg et eller annet sted i huset.
Spennende film full av action, særlig gøy og se den så snart etter vi var i Washington og kan kjenne oss igjen. Presidenten kunne gjerne vært litt tøffere, og "tortur"-scenene er litt vel "snille", men ellers en bra film.
Terningkast: 5

Spring Breakers:
Collegejentene vil til Florida på spring break, men har ikke nok penger. De bruker litt originale metoder for å få tak i pengene, og kommer seg på tur. Den blir ikke helt som forventet, og jentene roter seg opp i en gangster. Ikke akkurat en typisk college/spring breake film. Sær historie, sær filming, men jeg kjedet meg ikke.
Terningkast: 3

 Hangover part III:
It all ends... Ok, denne gjengen er bare superkul og filmen er superkul! Ingen bryllup ingen bachelor party, så hva kan gå galt? Tydligvis veldig masse! Den har gått litt bort fra prisippet i de andre filmene, men alle de gode og kjente figurene er med og man kan ikke annet en å le og le og le gjennom hele filmen. Vi var litt redde for hvor langt de kunne strekke seg i denne filmen, siden det var en tanke grovt i forrige film, men denne var relativt "snill". Vi koste oss kjempemasse!! Absolutt en film man bare må se.
Terningkast: 6

Identity Thief:
Sandy Patterson trekker er typen som ikke har noe særlig ekstra, men har full kontroll på økonomien sin. En dag trekker han kortet sitt og det er ikke dekning... Dette må jo være en feil. Men ikke helt, en sprø dame i Florida har stjålet identiteten hans og brukt opp hele kreditten. Politiet vil ikke hjelpe, så Sandy tar saken i egne hender. Kanskje ikke det smarteste i verden.
Overraskende gøy film som fikk spontan applaus fra hele salen.
Terningkast: 5

En deilig lørdag :)

I dag hadde vi helt fri, uten en enseste plan. Det er ikke ofte dette skjer, så vi visste nesten ikke hva vi skulle gjøre...

Tingene som var oppe til vurdering var klatre i Oslo Sommerpark, dykke, Tusenfryd, vaske leiligheten og lese til eksamen, eller kanskje bare sitte hjemme i sofaen og se film (Fast and the furious 1-6...)... Heldigvis kom vi oss ut, dagen ble jo kjempefin :)

Vi var en tur på Oslo MC og så på scooter, Silje ønsker seg veldig veldig en Vespa til bursdagen, så dro vi opp til Tryvann (Oslo Sommerpark) og klatret: 

Klatre der er både gøy og utfordrende og man bli faktisk litt sliten. Utrolig herlig :)

Etterpå kjøpte vi is og gikk en fin tur med Atlas.
Herlig at sommeren endelig er her :)

Kanskje vi kan få gjort noen av de andre tingene også i løpet av helgen...