Happy New Year!

Nyttårsfeiringen bestod av fin middag, treretters med ruccola salat, kalkun og så dronning maud pudding til dessert. Absolutt vellykket :)

Så ble det champis og raketter ved midnatt. 

Selfie time:

Crazy people:

Både Atlas og Xixi tar rakettene med knusende ro og ble med ut på balkongen for å se fyrverkeriet rundt oss. Atlas synes egentlig det er ganske spennende og vil helst spise stjerneskuddene...
Legg også merke til mine lekre sko... matcher jakken perfekt ;)

Så fikk vi lekt oss litt med julegavene våre.

Julefeiring

Desember har vært litt tung. Noe sykdom, mye jobb, eksamener og litt satt ut etter negativ tilbakemelding på adopsjonen. I tillegg til at vi likevel må gjennom de vanlige juleforberedelsene.

Men da julen endelig kom og vi fikk litt fri fra jobbene, så var det deilig.

Og så kom snøen også!!

Bilde er tatt ved elven like utenfor huset vårt:

 Og se så fin FN10 er i vinterstemning:

Vi reiste til Sørlandet og feiret jul med Hans Øyvinds familie. Koselig med mange folk og mange barn og mange mange pakker :)

Litt slitne men glade på julaften.

Xixi er veldig glad i snø, hun elsker å være ute i all slags vær og blir ikke kald med den varme gode pelsen sin.

Kos med snø på Sørlandet også, helt overraskende begynte det å snø mens vi satt og så Tre nøtter til Askepott på julaften.

Etter noen hektiske dager på Sørlandet reiste vi til hytten til Siljes familie, der var det masse snø, 24 minusgrader og julen ble komplett.

Deilig når man kan bade i snøen :)

Og leke i snøen:

Familiebilde foran hytta :)

God jul og godt nytt år fra familien Lied!

Søknad trukket tilbake...

Da ble det full stans i adopsjonsprosessen.
Søknaden ble i dag trukket tilbake da Oslo Kommune bestemte at de likevel ikke vil anbefale at vi blir godkjent som adoptivforeldre.
Grunnen er at vi, eller rettere sagt jeg (Silje), ikke har lyst nok - etter deres mening.
Jeg innrømmer at følelsene mine svinger, at jeg noen ganger gledet meg helt villt og var klar til å innrede barnerommet, mens jeg andre ganger var usikker og syntes dette virket veldig skummelt. Men alt i alt så vil jeg jo adoptere, og synes dette er fryktelig trist. Vi begge syned dette er fryktelig trist.

Hva som skjer nå og hvor veien går videre er usikkert.

Vi har ikke gitt opp. Fra februar er det BUFETAT, og ikke kommunene, som skal ha ansvar for adopsjon, og vi kan da søke igjen... Men dette har allerede vært en lang og tung prosess, halvannet år som ikke har ført til noe som helst. Det er slitsomt. Og tanken på å vente enda flere måneder før vi i det hele tatt kan begynne på ny, helt fra starten igjen... Nesten to år og så helt tilbake til nullpunktet, hvor vi må hente inn fødselsattesater, vielsesattest og gjennom nye intervjurunder med nye folk... den tanken er ikke fristende akkurat nå. Men om vi skal komme i mål en gang, så er det bare å hoppe i det igjen, det er jo snakk om resten av livet, så da er jo ikke et år eller to så mye.

Baby eller ikke baby...

eller kanskje godkjent eller ikke godkjent...?

Vi hadde møte med Oslo Kommune igjen denne uken. For å få en utvidet sosialrapport. Vi føler dette møtet gikk fint og veldig mye bedre enn forrige møte. Men vi vet jo ikke, de sa ingenting om hva de kommer til å gjøre. 

Nå skal de skrive ferdig rapporten og så skal de evt anbefale oss, eller ikke anbefale oss for adopsjon. Og så skal Bufetat ta den endelige avgjørelsen. Jeg er kjempespent, og vet virkelig ikke hva de kommer til å si. Det er spennende og skummelt at svaret på dette mest sannsynlig skal bestemme om vi får bli en liten familie eller ikke. Jeg synes dette er utfordrende med adopsjonsprosessen, man må liksom selge seg og heimen sin, og tanken om hvordan man blir som foreldre, til noen som skal bestemme om man er gode nok til å bli foreldre. Det er egentlig ganske krevende, og jeg var nesten helt utslått ettermiddagen etter dette møtet. 

Jeg føler vi fikk frem hvem vi er og hvorfor vi vil dette. Jeg føler at de hørte på oss og spurte spørsmål om de var usikre på hva vi mente med ting. Men så var de også litt usikre på om vi virkelig ville dette. Jeg føler på en måte at de ser etter det inderlige ønske som de som er ufrivillig barnløse har, noen som har prøvd å få barn i mange mange år og har gjort alt de kan. Vi er jo ikke helt der og kan ikke si dette. Men vi kan jo bli like gode foreldre selv om dette er noe vi velger, noe som har vokst fram og som vi har brukt mye tid på å komme fram til at er det riktige for oss. Det må da også være lov å si at vi vil bli en familie, men vi vil ikke gjøre det på den "vanlige" måten. Vi vil heller adoptere, og så enkelt er det egentig. Det er ingen dypere tanker eller grunner enn dette, ingenting vi skjuler eller holder tilbake, det er bare så enkelt at dette er det som føles mest riktig for oss. 

Gruppebilde

Alltid vanskelig å få alle med på bilder, men selvutløser er jo ganske bra. Så da fikk vi tatt noen gruppebilder i går, og siden Hanna spurte så fint så måtte jeg jo legge de ut ;)

Stemning, vi hadde bare levende lys i hele leiligheten.

Koselig med levende lys og vannpipe.

Grimasbilde:

Lang lukketid... crazy people...

Halloween Party

Jeg må bare si det med en gang: Jeg er veldig for Halloween.

En grunn til å kle seg ut og ha det gøy med venner er alltid bra. Og jeg forstår ikke at folk er så negative til det. 

Vi hadde Halloweenparty og det var veldig gøy. Vi hadde kostymer, kule drinker halloweenpyntede cupcakes og gøye leker.

Beste kosetyme..?

Et par hippier kom også:

Harry Potter :) Jeg ble endelig ferdig med skjerfet.

To feprinsesser kom også, og en Man in black :)

Pynte måtte vi jo også:

Og jeg lagde cupcakes helt selv fra grunnen, med smørkrem og pynt og alt :) Og folk likte de, det var jo det aller beste.

Hva er vel halloween uten Bloody Mary (med tørris for ekstra stemning...)..? Det smaker fælt, men passer jo inn.

Hermione:)

Vi lagde kule drinker, og denne tror jeg var min favoritt. Bloody Brain. Skikkelig ekkel!

 Drinken var så kul at den måtte dokumenteres skikkelig :)

Og utpå kvelden kom det også en gal forsker ;)

 HAPPY HALLOWEEN :)

Bare en kort oppdatering

En kort oppdatering på adopsjonsprosessen for de som følger med på den:

Vi er nå blitt kontaktet av Oslo Kommune, som skal lage en oppdatert sosialrapport på oss. Vi har et møte med dem 4. november.

Jeg vet ikke helt hvordan det vil gå og hva vi skal si som vi vi ikke har sagt før... men vi får håpe det går bra og at vi klarer å overbevise dem om at vi ønsker et barn og at vi vil bli gode foreldre :)

Bruksdag med Oslo Hundeskole

Vi er nå i gang med vårt andre kurs hos Oslo Hundeskole, og vi trives godt.

Xixi har vært gjennom valpekurs og er nå på grunnkurs. Når det er over har vi allerede meldt oss på hverdagslydighet, så hun kommer til å bli kjempe flink:)

I dag var vi i skogen ved Maridalen på bruksdag sammen med alle de andre kursene. Det var gøy og vi var heldige med været da det var opphold hele formiddagen. 

Men det har jo regnet en god del i det siste og det var mange dammer rundt omkring. Xixi elsker dammer, de kan man vasse i, drikke i og tisse i, og gjerne drikke litt igjen etter det... Man kan også dykke og blåse bobler:

Dryppende våt valp :)

Noe veldig gøy vi prøvde var å lete etter spor. Vi (jeg og HØ) gikk og gjemte oss i skogen så skulle hun komme og lete etter oss. Hun var ikke kjempe flink til å bruke nesen, brukte kanskje syn og hørsel mer, men etterhvet når hun ikke klarte å finne oss så begynte hun å lukte seg frem. Vet ikke helt om hun har potensialet for å bli en god sporhund, men det går jo ann å prøve litt.

Litt lydighetstrening måtte også til, og hun begynner å bli flink nå. Det er lett å holde kontakten med henne selv om en nesten helt fremmed hund går forbi. Men det er alltid lettere på kurs, så vi bør kanskje øve litt mer på dette i hverdagen.

Mange søte vovver på kurs i dag i hvert fall og en hyggelig dag med grilling og kos ute :)
Gleder meg allerede til neste gang.
(Bildene er tatt fra Oslo Hundeskoles facebookside, takk for fine bilder!)

Pizzasnurrer

Den perfekte kosematen 

Deig:

(Mammas frokostbrød)

- 24 dl mel

- 3 ss sukker

- 6 ss smør

- 2 ts salt

- en gjær

- 9 dl vann (eller melk om man vil, evt halvparten av hver)

Fyll:

- 400 g karbonadedeig

- Toro pizzafyll med tomat og løk

- litt mindre vann en det som står på toropakken

- revet ost

Bland deigen. Husk å varme vannet (evt melk) til ca 37 grader, da trives gjæren best. La denne heve til dobbel størrelse.

Imens kan du lage fyllet. Bruk gjerne denne enkle varianten, eller noe du selv vil ha.

Knø deigen og kjevle den ut til en stor flate. Ha på fyll og dryss over litt(!) ost. Rull sammen til en lang pølse. Skjær små skiver av pølsen og fordel dette på en plate. Press de gjerne litt ut. Etterhev, dryss på litt mer ost og stek på 180 grader til de ser fine ut. 

Enjoy!

PS: Ofte er det litt mye deig, så om det er noe til overs så er det bare å bruke det som rundstykker. 

Høsten er så deilig

Vi har vært utrolig heldige med høsten frem til nå, og en (eller flere) tur(er) rundt Sognsvann er obligatorisk. Herlig nå når båndtvangen er over og hundene kan løpe fritt og bade og kose seg :)

Flotte mannen i fin, ny genser som farmor har strikka:

Og søte vovvene koste seg masse :) De er så fine i høstfargene!

Familiebilde :)

Badevovven :)

Xixi 4 måneder

Denne helgen ble vårt lille troll fire måneder.

Hun er fortsatt utrolig søt, men vokser masse. Hun har blitt en bestemt liten sak som er veldig flink, når hun vil :)

Morsomt å se tilbake på bildene fra de siste månedene, her er hun fem uker gammel, den dagen vi var på besøk for å velge valp. Jeg falt for denne lille dotten med en gang og var aldri i tvil om hvem jeg ville ha med meg hjem:

Her er hun to måneder. Fortsatt liten og søt, men har allerede vokst ganske masse :)

Men se på henne i dag, 4 måneder gammel, nå er hun ca 15 kg og begynner å se ut som en ordentlig hund (ikke bare en bamse). Selv om senest i dag var det noen som lurte på omd et var en hund eller en levende bamse :).

Det er utrolig koselig med valp i hus, og noen advarte oss mot chow chow fordi de er litt sære. Hun er jo litt sær, hun er ikke sånn valp som bare blir superglad i alle som vil hilse på henne. Hun er litt sky og forsiktig, men egentlig en veldig flott hund. Hun er veldig smart, lærer fort. Hun hadde bare 5 eller 6 tisseuhell før hun lærte å gå på do ute. Hun sov hele natten etter bare en uke. Og hun kan nå sitt, dekk, bli (i hvet fall bittelitt), kom, på plass og high five.