To nye verdensborgere:

Forrige fredag ble vi tante og onkel igjen til disse søte guttene, Kristian og Nikolai.

Billige filmer

Vi var på film-salg i dag. Alle leiefilmer skulle selger ut billig og vi fikk 15 filmer til 35 kr pr stk. Ganske fonøyde og gleder oss til mange filmkvelder fremover

Vi ble også tante og onkel igjen i dag da Anbjørn og Ingvild fikk tvillingguttene Nikolai og Kistian i kveld. Gratulerer så masse!

Mannen er hjemme igjen...

Hans Øyvind kom en tur med natt-toget fra Trondheim i natt, og se hva som er skjedd etter en uke uten kone:
Huffameg! Hva er det med menn og skjegg? Det er virkelig ikke fint, men HØ synes han er ganske kul... :) Jaja, det er uansett koselig å ha han hjemme. Han reiser tilbake allerede i morgen, men da blir jeg med til Trondheim for helgen, så det blir koselig. Og så hadde han med en "reise-gave" til meg, se så fin:

Kongo

Saken i Kongo blir bare rarere og rarere. Jeg har hele tiden trodd, eller i hvertfall ønsket å tro, at de to nordmennene er uskyldige, men jeg er ikke sikker på hva jeg skal tro lenger.
Moland har nå innrømmet drapet, mens French fortsatt nekter. Men Moland skal også være mentalt syk, og kan man da stole på en slik innrømmelse?
French sier:

"14.40: French fortsetter å avvise at Moland drepte sjåføren. Aktor spør hvordan French kan fortsette å nekte nå når Moland har tilstått. Til dette svarer French: - Moland tror også at han er Jesus og at jeg er Moses. "

Fra Dagbladet som følger saken direkte.

Dersom dette er sant, så virker det jo som om Moland har flippet helt ut, og jeg synes synd på dem. Særlig dersom dette skulle vise seg å være falske anklager. Det kan ikke være lett å sitte i et fengsel i Kongo og være med i en rettsak der man allerede er dømt før den i det hele tatt begynner. Vitner sier at de er morderne, men kan man stole på "vitner" som også ønsker en klekkelig erstatning fra nordmennene? Og det skal finnes et annet vitne som har skrevet brev og navngitt en annen morder som er militær... Men kan man stå frem og si dette i en militær rettsak?

Har de virkelig gjort dette så synes jeg de bør tåle straffen... Men jeg er kjent med hvordan det er i fattigere land når de ser muligheten til å anklage utlendinger. Da lyser det dollartegn i øynene deres og de lar ikke noen mulighet til å tjene noe ekstra gå fra seg. Jeg har lite tro på at Moland og French kan få en rettferdig sak i Kongo, der er de allerede dømte og man fikk ikke lov å ta med nye bevis i ankesaken engang, så da er det ikke mye poeng å anke. Og skal man kunne tro det man leser i avisene her, så er våpenet, som er pekt ut som mordvåpenet, i Norge. Man har bare et bilde på en mobil som "bevis", men våpenet tilhører det norske forsvaret og er ikke meldt savnet.

Vel.... det er ikke lett...

Pappan min er tøffere enn pappan din :)

HURRA for pappa på farsdagen! Verdens tøffeste pappa!

Brodering

Jeg og Randi har fått oss en hobby :) Vi har begynt å brodere julepynt. Randi broderer:

Og jeg broderer duk til å ha under juletre:
Dette er ganske gøy, og det blir jo litt fint :) Første gang jeg prøver meg på dette, så det ble litt rot i starten, men nå begynner jeg å bli flink. Gleder meg til det er ferdig, og gleder meg masse til jul! Hvis jeg blir ferdig så skal vi ha juletre :)

Koselig med dyr :)

Det er veldig koselig å ha dyr, særlig når de viser masse glede over de små tingene i hverdagen... Så glad blir Atlas når han skal få gå tur:

Det er også veldig koselig når dyrene våre er glade i hverandre og koser:

Carpe Diem

Etter at vi har tatt tatoveringen Carpe (HØ) Diem (Silje) så har vi møtt flere som ikke vet hva dette betyr, så derfor vil vi gjerne fortelle dette :)
Carpe Diem er latin og betyr "grip dagen".
Det ble brukt første gang av Quintus Horatius Flaccus (også kjent som Horace) i et dikt. Hele setningen er: "Carpe diem quam minimum credula postero" som betyr: Grip dagen stol ikke på morgendagen. Vi har tatovert dette på oss fordi vi ønsker å leve etter dette, leve hver eneste dag og gripe de mulighetene vi får.
Bibelen sier: "Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Matt 6,34.
Det gjelder å leve den dagen man har, for man vet ikke hva som venter oss neste dag.

Vi følte også at denne tatoveringen passer oss for vi ønsker, og tror vi (særlig Silje) er ganske spontane. Vi lurte litt på om Silje skulle tatovere "carpe diem" og at Hans Øyvind skulle ha: "må tenke litt på det..." :)

Herren er min hyrde

Salme 23

"Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

2 Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

3 og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

5 Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

6 Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider."

Dette er en flott salme, det er ikke rart det kanskje er den mest kjente. Bildet over henger på veggen i stuen vår, og det får meg til å tenke på denne salmen. Tar vi imot Jesus som vår hyrde så mangler vi ingenting, skulle ønske jeg kunne se det alltid. Jeg har Jesus som min hyrde, så jeg trenger ikke noe mer. Han gir meg den hvile og kraft jeg trenger.

Gud er god og Hans godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager. "Følge" - en kjærlighet som følger etter meg, en oppsøkende kjærlighet som jeg ikke kan gå fra siden den følger etter. Dette er flott!

Heisberging

Jeg skal jobbe i skianlegg til vinteren, og da må man få opplæring i heisberging. Dersom stolheisen skulle stoppe så må vi kanskje ut på wiren og hjelpe folk ned. Da må vi klatre opp i masten og ta oss fra stol til stol... Spennende og veldig slitsomt!

Kaffe "to go"

Jeg er blitt veldig glad i kaffe, og da mener jeg egentlig ikke vanlig svart kaffe (som også kan være veldig godt), men skikkelig god "jåle"-kaffe. Min favoritt er kaffe-mocca, det er ordentlig nam :)
Når jeg drar til FHI så passerer to Kaffebrenneriet, og det hender titt og ofte at jeg stikker innom og får med meg en morgenkaffe-"to go".

Trøstesjokolade

Når jeg er trist så synes jeg alltid at det hjelper men litt sjokolade, og da aller helst Stratos, som er min favoritt. Hans Øyvind vet om dette og han bruker vanligvis å gjemme sjokolade i en liten eske i kjøleskapet, jeg vet aldri når det er sjokolade der, men dersom jeg skulle ha en dårlig dag, så tryller han alltid frem en til meg :)
I går kveld reiste Hans Øyvind til Trondheim, og han skal være der ganske lenge, dette syntes jeg var litt trist. Men da jeg tok en titt i boksen i kjøleskapet, så fant jeg denne:

Hurra! Jeg savner fortsatt Hans Øyvind, men det hjalp i hvertfall litt :)

Hva tatovøren ikke vil høre:

bildet: http://www.tattoomenow.no/ "AU! Dette er vondt!" -du sier ikke det?! Å ta tatovering er vondt! Men man klarer det fint.

"Er du ferdig snart?" -Har jeg stoppet? Han er ferdig når han er ferdig, ikke mas.

"Har du sett programmet Miami Inc?" -Programmet viser ikke helt riktig hvordan det er å ta tatovering, man får litt høye forventninger, det går for eksempel ikke å tatovere hele ryggen i løpet av en dag, det er for stor smerte.

"Denne tatoveringen er til minne om bla bla..." -I didnt ask, I dont care! Tatovøren trenger ikke hele livshistorien din :)

"Jeg vil gjerne ha en tatovering, men jeg vet ikke helt hva. Kan du tegne noe?" - Det er visst overraskende mange som kommer med denne kommentaren, faktisk ei som gjor det da jeg ble tatovert.

"Dette ser lett ut, kanskje jeg skal bli tatovør selv..." -Ikke noe som tatovøren liker å høre, det er nok ikke bare lett å tatovere folk. For det første må man være flinke til å tegne, og man trenger å kunne se hva som blir fint. Skal man bruker farger, så må man også vite hva man skal starte med og hva man tar etterhvert for at de ikke skal blande seg.

Disse hang på veggen der vi tatovert oss. Jeg syntes den var litt morsom :) Dersom det er noen kommentarer man får veldig mye, og nå er lei av, så er det jo like greit å henge dem på veggen... så slipper man det i hvertfall.

Boka og filmen...

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om å lese bøker og så se filmen etterpå. Jeg er glad i å lese og har lest mange bøker, og jeg er veldig glad i å se film også. Når disse settes sammen og boka blir til en film, så er det ikke alltid like bra. Det finnes få kommentarer som er mer kjent enn: "Boka var bedre...". Og boka er jo alltid (i hvert fall nesten alltid) bedre, for da lager man seg bilder inni hode og man har høye forventninger til filmen man skal se... Dessverre er filmen formet av et annet hode, og ulike personer lager ikke alltid like bilder selv om man leser samme bok. Dessuten så kan en bok være lang, og man leser hva hovedpersonen tenker, når man ser en film så må mye kortes ned og skuespilleren må prøve å vise det personen tenker i boken og det er ikke alltid like vellykket.

Men så er det alikevel noe med det, man har lest en bok man liker og så kommer filmen... man er veldig spent, kanskje litt redd, men gleder seg veldig til å se filmen. Man har liksom et forhold til filmen og personene i den før man har sett den. Jeg liker egentlig ganske godt å lese boka først... Men det jeg ikke liker er når filmen kommer med en ny historie. Jeg forstår at småting må endres på og at ikke alt kan komme med, men jeg liker ikke at selve historien endres på og kanskje til og med får en helt ny slutt... Da blir det bare feil.

Filmen og boken på bildet over var sånn passe bra, jeg ble ganske hekta på boka, eller bøkene... Filmen her består av de to første bøkene i shopoholiker-serien... Der to bøker er satt sammen til en historie. Jeg likte ikke det helt, selv om jeg syntes filmen var sånn passe bra, så er det også krasj. Ting blir tatt ut fra sin sammenheng og satt inn i en helt annen, det er bare rart. Så jeg må vel inrømme at også her var boka best... :)

Svineinfluensa

100 000 nordmenn skal nå være smittet, og nå er muligens vi blant dem...
Vi har nå vært syke i en ukes tid... masse feber, vondt over alt, hoste, mer feber og hodepine... dette kan nok være svineinfluensa, noe både lege og legevakt er enige i, men det er ikke så lett å komme til når hele Oslo er syke. Vi har ringt flere ganger, men bare de mest kritiske kommer inn og får sjekket seg, vi har fått beskjed om å ringe når vi er friske og så komme og få sykemelding. Og ringe igjen dersom tilstanden blir værre. Heldigvis har den aldri blitt værre, vi har blitt litt bedre for hver dag og nå er vi nesten friske. Men dette har vært hardt! Værste sykdommen jeg har vært gjennom... håper den slipper taket snart. Det hjelper også men en god og myk pus som kommer og trøster :)