Lørdag morgen reiste to litt slitne, litt stressa og egentlig ganske spente personer til Thon hotell på Gardermoen. Vi skal på kurs. Vi skal lære mer om adopsjon og vi skal møte andre mennesker som også vurderer å adopter, andre mennesker som er på samme sted i livet som oss selv.
Vi sjekker inn og får et fint rom med utsikt mot stjernen på Gardermoen. Vi tusler opp mot møterommet vårt. Utenfor er det litt frukt og kaffe, og en del par sitter eller står litt spredd rundt. Noen av parene snakker sammen, noen kikker litt rundt og lurer på hvor vi skal være.
Vi kommer inn i rommet og alle stolene er satt i ring... Jeg blir med det første litt skeptisk, hva slags kurs er dette? Vi begynner med å "sjekke inn", vi sier hva vi hadde gjort dersom vi ikke var her i dag, og med det gikk vi et skritt frem og sjekket inn på kurset, her skal vi være de neste tre ukene. (Dvs denne helgen og en helg igjen om tre uker.. men vi skal prøve å forbli i denne boblen frem til neste kurshelg.)
Det første vi skulle gjøre var å presentere oss selv, si litt om hvem vi er og hvorfor vi er på kurs denne helgen. Noen som allerede ble ganske personlig og noen tårer kom for noen allerede her. Adopsjon er kanskje ikke det letteste temaet å snakke om for alle, for noen er dette et veldig sårt tema som kommer etter en lang prosess med forsøk på å selv få barn, prøverør og kanskje mange andre ting. Noe som man kanskje ikke er helt komfortable med å dele med hele verden sånn med en gang.
Dette var et litt annereledes kurs, som jeg sa satt vi jo blandt annet i ring. Vi delte mye, både tanker og historier. Vi snakket sammen i hele gruppen, i smågrupper og i par. Vi hørte på kurslederne, diskuterte og så film. Vi snakket mye om tanker rundt det å adoptere, tanker rundt barnet, hvem det er og dets historie. Vi snakket om barnets biologiske mor, hvem er hun? Hva er hennes historie, og hva skal hennes plass bli for oss når vi snakker om henne med barnet..? Noen ting som vi hadde vurdert og tenkt over tidligere og noen ting vi ikke hadde tenkt på i det hele tatt. Vi fikk begge en god del å tenke på og er begge ganske slitne nå som kurset er over. En inholdsrik helg med mange tanker og følelser.
For oss er det kanskje litt anerledes en for noen andre. Vi var de yngste på kurset, noe vi egentlig forventa, vi var også (tror jeg) de som hadde vært gift lengst, noe som jeg ble litt overrasket over. Og vi hadde kanskje en litt anneleredes historie en mange av de andre. Mange hadde prøvd å få barn en god stund, på mange ulike måter, men så funket det ikke. For oss er det jo ikke slik, vi har egentlig aldri prøvd å få barn selv. Jeg følte jeg måtte være litt forsiktig med hva jeg skulle si, særlig når det er snakk om sorgen over å ikke kunne få egne barn. Her sitter det mange damer med et inderlig ønske om å få et barn eller kanskje mange barn, om å gå gravid og å amme, men så sier jeg at jeg ikke en gang har lyst å prøve på det.... det er kanskje ikke så lett å forstå dette for alle, men jeg forstår jo også at det er jeg som er annerledes. Det er jeg som ikke er "normal" som kvinne som ikke ønsker å føde. Men vi hadde uansett veldig gode samtaler og kunne kjenne oss igjen i hverandres historier og opplevelser. Mange hyggelige folk som jeg håper vi kan ha kontakten med videre i prosessen.
Nå er vi hvertfall litt videre i prosessen. Første helg er unnagjort. Vi har mye å tenke på og å snakke om. Gleder oss allerede til neste kurshelg :)
