En pause i hverdagen

Det har vært en tung uke. Savnet etter vovven vi mistet er stort og tungt å bære. Jeg gråter fortsatt litt hver dag. Det er så lite som skal til... vi snakker om ham og tårene kommer, det begynner å snø og jeg tenker på hvor glad han var i snø og tårene kommer, jeg kjører forbi dyrlegen og tårene kommer, vi drar på hyttetur og jeg tenker på den siste skituren vi hadde sammen og tårene kommer... Men jeg vet han var en lykkelig vovv som hadde et godt liv og nå lider han ikke lenger, så jeg vet vi gjorde det rette. Men det er et familiemedlem som er borte...

Da er det godt å ta en paude fra hverdagen og dra på hyttetur med denne flotte gjengen :) Prøve å tenke litt på andre ting og få litt andre impulser. Vi hadde en herlig langhelt på Hafjell. Her er vi på fjellet og har en pause på Pellestova. 

Vi fikk en dag i bakken. Herlig pudderkjøring og litt lek i parken. Både Silje og Hanna (og HØ også) prøver seg på noen enkle bokser og litt hopping :)

 Skitur i 15 minusgrader. Kaldt men helt fantastisk nydelig.

Og så er vi så utrolig glade for å ha denne lille krabaten. Det hadde vært så tomt om vi ikke hadde henne. Hunder er så søte og så fulle av kjærlighet og det er godt å ha en slik å trøste seg med når dagene er tunge. Det er også fint at hun elsker snø og gjerne er med på lange turer i mange minusgrader :)

Å gå ut fra dyrlegen med tomt halsbånd...

R.I.P.

Atlas har vært syk noen måneder nå. Vi har prøvd flere behandlinger. Men hos dyrlegen i dag ble det konstatert at det ikke var noe mer å gjøre for ham.

Vi fikk sitte sammen med ham og klappe ham da han fikk sin siste sprøyte og sovnet stille inn.
Dette er virkelig det aller vanskeligste med å ha hund.

Å gå ut fra dyrlegen med et tomt halsbånd er utorlig tungt og trist. Mange mange tårer!

Atlas: elsket og savnet, han ble nesten 9 år og var en lykkelig hund.

Et lite innlegg om SNØ

Jeg elsker snø!

Snøen er så hvit og ren og vakker. Den pakker hele verden inn og gjør de mørke vinterkveldene så mye lysere. Jeg gikk en tur ute nå nettopp og bare smilte for meg selv for byen er så nydelig. Snøen lå hvit, både på fortau og i gatene. Jeg bare elsker det.

Jeg kjenner gleden i kroppen hvert år når den første snøen kommer. Jeg gleder meg til å gå ut og leke i den. Ofte var vi de første til å løpe ut om morgenen og akte i bakgården der vi bodde før. Vi "voksne" lekte oss, mens barna sendte lengselsfulle blikk etter oss på vei til skolen :)

Jeg er også glad for at vi har hunder som elsker snø. De bader, dykker, snuser og ruller seg i snøen :)

Det er så mye gøy man kan gjøre når snøen kommer, stå på ski, slalom, langrenn, telemark, snowboard, langtur, kort tur, topptur, ake, bygge snømann, kaste snøball, gå turer mens det knirker deilig under føttene og bare nyte at vi fortsatt har noen dager med hvite vakre vintre.

Snart så er vel kloden så varm at snø bare er et vakt minne som de gamle prater om. Tenkt så trist den mørke vinteren i Norge hadde vært med bare regn og mørke... Snøen lyser opp verden og gjør den til et bedre sted :)

Vi har fortsatt ferie!!

Silje, Laurel, Anne og Hans Øyvind pakket seg inn i bilen sammen med Atlas og Xixi og dro på hyttetur i Hafjell. 

Deilig med en dag i bakkene i Hafjell.

Laurel prøvde slalom for aller første gang, og det ble noen knall og fall, men alt i alt så synes jeg hun var kjempeflink :)

Teknikken ble bedre og bedre utover dagen. Og jeg (Silje) fikk også trent en del på telemarkstilen, begynner å bli en liten stund siden siste jeg stod telemark nå. Herlig :)

Etter en dag i bakken så måtte langrennskiene frem. Flott føre med helt nypreppa løyper, men været var ikke helt på topp.
Første langrennstur for Xixi. Hun var ganske flink og utrolig sliten etter fem kilometer. Noe som også passet fint for Laurel som også hadde første ordentlige tur på langrenn.

Det er ordentlig fine forhold på Mosetertoppen, vakkert med snøen.

Kveldene ble brukt til god mat, peiskos, vin, cola, spill og til å slappe av. Herlig hyttetur!

Den siste dagen fikk vi også se solen :) Og utsikten, stilig med tåken som ligger nede i dalen.

Og alle var enige om at det var en bra tur... ;)

-bare to uker til vi drar tilbake igjen.

Happy New Year!

Nyttårsfeiringen bestod av fin middag, treretters med ruccola salat, kalkun og så dronning maud pudding til dessert. Absolutt vellykket :)

Så ble det champis og raketter ved midnatt. 

Selfie time:

Crazy people:

Både Atlas og Xixi tar rakettene med knusende ro og ble med ut på balkongen for å se fyrverkeriet rundt oss. Atlas synes egentlig det er ganske spennende og vil helst spise stjerneskuddene...
Legg også merke til mine lekre sko... matcher jakken perfekt ;)

Så fikk vi lekt oss litt med julegavene våre.

Julefeiring

Desember har vært litt tung. Noe sykdom, mye jobb, eksamener og litt satt ut etter negativ tilbakemelding på adopsjonen. I tillegg til at vi likevel må gjennom de vanlige juleforberedelsene.

Men da julen endelig kom og vi fikk litt fri fra jobbene, så var det deilig.

Og så kom snøen også!!

Bilde er tatt ved elven like utenfor huset vårt:

 Og se så fin FN10 er i vinterstemning:

Vi reiste til Sørlandet og feiret jul med Hans Øyvinds familie. Koselig med mange folk og mange barn og mange mange pakker :)

Litt slitne men glade på julaften.

Xixi er veldig glad i snø, hun elsker å være ute i all slags vær og blir ikke kald med den varme gode pelsen sin.

Kos med snø på Sørlandet også, helt overraskende begynte det å snø mens vi satt og så Tre nøtter til Askepott på julaften.

Etter noen hektiske dager på Sørlandet reiste vi til hytten til Siljes familie, der var det masse snø, 24 minusgrader og julen ble komplett.

Deilig når man kan bade i snøen :)

Og leke i snøen:

Familiebilde foran hytta :)

God jul og godt nytt år fra familien Lied!

Søknad trukket tilbake...

Da ble det full stans i adopsjonsprosessen.
Søknaden ble i dag trukket tilbake da Oslo Kommune bestemte at de likevel ikke vil anbefale at vi blir godkjent som adoptivforeldre.
Grunnen er at vi, eller rettere sagt jeg (Silje), ikke har lyst nok - etter deres mening.
Jeg innrømmer at følelsene mine svinger, at jeg noen ganger gledet meg helt villt og var klar til å innrede barnerommet, mens jeg andre ganger var usikker og syntes dette virket veldig skummelt. Men alt i alt så vil jeg jo adoptere, og synes dette er fryktelig trist. Vi begge syned dette er fryktelig trist.

Hva som skjer nå og hvor veien går videre er usikkert.

Vi har ikke gitt opp. Fra februar er det BUFETAT, og ikke kommunene, som skal ha ansvar for adopsjon, og vi kan da søke igjen... Men dette har allerede vært en lang og tung prosess, halvannet år som ikke har ført til noe som helst. Det er slitsomt. Og tanken på å vente enda flere måneder før vi i det hele tatt kan begynne på ny, helt fra starten igjen... Nesten to år og så helt tilbake til nullpunktet, hvor vi må hente inn fødselsattesater, vielsesattest og gjennom nye intervjurunder med nye folk... den tanken er ikke fristende akkurat nå. Men om vi skal komme i mål en gang, så er det bare å hoppe i det igjen, det er jo snakk om resten av livet, så da er jo ikke et år eller to så mye.

Baby eller ikke baby...

eller kanskje godkjent eller ikke godkjent...?

Vi hadde møte med Oslo Kommune igjen denne uken. For å få en utvidet sosialrapport. Vi føler dette møtet gikk fint og veldig mye bedre enn forrige møte. Men vi vet jo ikke, de sa ingenting om hva de kommer til å gjøre. 

Nå skal de skrive ferdig rapporten og så skal de evt anbefale oss, eller ikke anbefale oss for adopsjon. Og så skal Bufetat ta den endelige avgjørelsen. Jeg er kjempespent, og vet virkelig ikke hva de kommer til å si. Det er spennende og skummelt at svaret på dette mest sannsynlig skal bestemme om vi får bli en liten familie eller ikke. Jeg synes dette er utfordrende med adopsjonsprosessen, man må liksom selge seg og heimen sin, og tanken om hvordan man blir som foreldre, til noen som skal bestemme om man er gode nok til å bli foreldre. Det er egentlig ganske krevende, og jeg var nesten helt utslått ettermiddagen etter dette møtet. 

Jeg føler vi fikk frem hvem vi er og hvorfor vi vil dette. Jeg føler at de hørte på oss og spurte spørsmål om de var usikre på hva vi mente med ting. Men så var de også litt usikre på om vi virkelig ville dette. Jeg føler på en måte at de ser etter det inderlige ønske som de som er ufrivillig barnløse har, noen som har prøvd å få barn i mange mange år og har gjort alt de kan. Vi er jo ikke helt der og kan ikke si dette. Men vi kan jo bli like gode foreldre selv om dette er noe vi velger, noe som har vokst fram og som vi har brukt mye tid på å komme fram til at er det riktige for oss. Det må da også være lov å si at vi vil bli en familie, men vi vil ikke gjøre det på den "vanlige" måten. Vi vil heller adoptere, og så enkelt er det egentig. Det er ingen dypere tanker eller grunner enn dette, ingenting vi skjuler eller holder tilbake, det er bare så enkelt at dette er det som føles mest riktig for oss. 

Gruppebilde

Alltid vanskelig å få alle med på bilder, men selvutløser er jo ganske bra. Så da fikk vi tatt noen gruppebilder i går, og siden Hanna spurte så fint så måtte jeg jo legge de ut ;)

Stemning, vi hadde bare levende lys i hele leiligheten.

Koselig med levende lys og vannpipe.

Grimasbilde:

Lang lukketid... crazy people...

Halloween Party

Jeg må bare si det med en gang: Jeg er veldig for Halloween.

En grunn til å kle seg ut og ha det gøy med venner er alltid bra. Og jeg forstår ikke at folk er så negative til det. 

Vi hadde Halloweenparty og det var veldig gøy. Vi hadde kostymer, kule drinker halloweenpyntede cupcakes og gøye leker.

Beste kosetyme..?

Et par hippier kom også:

Harry Potter :) Jeg ble endelig ferdig med skjerfet.

To feprinsesser kom også, og en Man in black :)

Pynte måtte vi jo også:

Og jeg lagde cupcakes helt selv fra grunnen, med smørkrem og pynt og alt :) Og folk likte de, det var jo det aller beste.

Hva er vel halloween uten Bloody Mary (med tørris for ekstra stemning...)..? Det smaker fælt, men passer jo inn.

Hermione:)

Vi lagde kule drinker, og denne tror jeg var min favoritt. Bloody Brain. Skikkelig ekkel!

 Drinken var så kul at den måtte dokumenteres skikkelig :)

Og utpå kvelden kom det også en gal forsker ;)

 HAPPY HALLOWEEN :)