Jeg leste en artikkel på nett om noen som ville adoptere. Det var snakk om hvor lang ventetiden var... Saken begynte med at de hadde sendt søknaden til kommunen og et par uker senere var de i gang med prosessen...
ET PAR UKER!!
Det kan ikke ha vært i Oslo.
Vi sendte søknaden i juni og venter fortsatt på å høre noe som helst fra kommunen.
Vi har fått en bekreftelse på at søknad er mottatt og at noe tid må forventes. Men det er det... Og så er det andre steder i landet der dette tar noen uker.
Jeg leste også artikkelen i Vårt Land om at man kan adoptere med en ventetid på 6 mnd dra Taiwan. Men man må være kristen og ha en BMI på under 30. Dette er heldigvis vi godt innenfor, så vi vurdere nå litt om kanskje vi skulle ha byttet fra den adopsjonsforeningen vi er med i nå til den som har denne avtalen...kanskje...
Men poenget mitt her var egentlig at de som ble intervjuet var nå godkjent i Norge og ventet på barnet. Og denne avtalen ble forhandlet frem i år. Altså på mindre enn et år har de gått fra å høre om denne muligheten til de faktisk er godkjent og bare venter på et barn de skal få innen 6 mnd. Hele prosessen på under 1,5 år. Og vi ser for oss en ventetid på 2-6 år og det er etter kommunen har begynt prosessen og saken går videre til Bufetat.
Dette tyder på at det er ganske store forskjeller på hvordan det er å komme i gang med denne prosessen i de forskjellige kommunene rundt om i landet. Når noen klarer det på noen uker, mens Oslo trenger over et halvt år og vi har enda ikke hørt noe, så vi aner virkelig ikke hvor lang tid dette faktisk kommer til å ta.
Litt frustrerende, men vi får bare tenke at et sted der ute er det kanskje et barn som skal komme til oss :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar