Hva gjør man når det er visning i leiligheten..?

Man tar med seg vovven og setter seg på kaffebrenneriet :)

Begynner å bli litt lei av å ha visninger i leiligheten. Rydde, vaske og hjemme alt man eier :) Og det som er mest stress er jo å kaste ut alle dyrene. Vi hadde to superfornerma katter i bakgården som satt og hylte av full hals... det er kanskje ikke så bra når man skal ha visning :)

Nå har vi satt ned prisen på leiligheten og skal ha ny visning neste uke. Håper virkelig vi får solgt nå. Vi trenger å få dette på plass før vi kan fokusere ordentlig på den neste leiligheten. 

Passkø

Vi skal snart ut og reise igjen og vi trenger nytt pass. Jeg vet at det kan være ganske lang kø for å få nytt pass, så jeg har ikke akkurat sett frem til dette, men koselig å kunne gjøre det sammen med HØ. Alltid godt å være to, særlig når man trekker kølapp 328 når de er på 205...

Vi brukte denne anledningen til å ta en titt på Botsfengselet. Ahh.... minner fra barndommen og Olsenbanden :) Forventet nesten at Egon Olsen skulle komme ut :) Fengselet var litt mindre en jeg så for meg. 

Tilbake i køen, det hjelper å ta morsomme selfies, da går tiden fortere :) Det hjelper også med litt cola.

Og mens man sitter der og venter på nytt pass, så kan man kikke gjennom passet og mimre litt om turene man har hatt...

Og etter man har sittet i kø i to og en halv time for så å snakke med passmannen i ca. 2 min... Da passer det å ta seg en liten pause på Kaffebrenneriet :) Se så kult, de har litt av kaffemaskinen som dørhåndtak, stilig!

Selge leiligheten

Forrige helg var det visning i leiligheten. Det var ganske mange innom og hele åtte personer skrev seg på listen. Men dessverre var det ingen som kom med noe bud. Kjedelig. Så da må vi har ny visning nå til helgen. 

Jeg kjenner det begynner å bli litt slitsomt å bo i en visningsleilighet. Alltid være klar i tilfelle noen vil på privat visning. Jeg håper virkelig å få solgt leiligheten denne helgen.

Se så fin den er da:

Gjesterom, stort nok til leie ut om man vil det :)

Soverom:

Kjøkkenet, veldig flott, italliensk design og Smeg hvitevarer. Og egentlig ganske stort og åpent.

Se så stort badet ser ut på dette bilde :) wow!

Leiligheten er jo ganske stor og fin, nesten sånn at jeg angrer på at vi skal flytte :)

50 årsfeiring og kjønnsroller

Vi var hjemme i Ølen denne helgen og feiret pappas og tantes 50 årsdagsdager. Jeg klarte selvfølgelig å bli syk og hadde feber både lørdag og søndag... noe som nå tydeligvis skal skje hver gang jeg kommer hjem nå... Men det var jo alikevel koselig å treffe familien igjen. Jeg har ikke vært hjemme i Ølen siden julen 2012, så det er en stund siden jeg har truffet hele familien. 

Det var litt morsomt å se hvordan kjønnsrollemønsteret virkelig kom frem da vi skulle gjøre klart til selskapet ;)

Her sitter alle mennene og ser på sport på TV

Og damene står på kjøkkenet og gjør klart til selskapet...

Akkurat slik det skal være... ;)

Flotte 50 åringer :)

Pappa fyller 50 år

I dag fyller den gamle pappan min 50 år, HURRA!! Og jeg har laget kort til ham :) Fint?

Han gleder seg sikkert veldig til å få det. Vi flyr hjem i kveld for å feire. Gleder oss masse. Det blir full fest hele helgen! Både lørdag og søndag skal det feires. 

Nå selger vi leiligheten vår...

Leiligheten ligger nå til salgs på FINN. Spennende og litt trist. Vi trives utrolig godt her. Men vi skal jo ikke flytte så veldig langt da ;)
Og vi trenger større leilighet etterhvert, så da må vi flytte litt på oss.
Men leiligheten ser jo utrolig fin ut på bildene da :) Jeg får ihvertfall lyst å kjøpe den ;)

Se gjerne mer her: http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=47148847&searchclickthrough=true

Og si fra om dere kjenner noen som vil ha fin treroms på Torshov.

Søte dyr :)

Det er ikke bare vi som skal flytte. Alle dyrene skal jo blir med oss også. Og da bør man ha et bur å flytte dem i. Vi har kjøpt et nytt bur til Tussi. Jeg var ikke helt sikker på hva hun kom til å synes om det så jeg satte det frem på gulvet sånn at hun kunne bli kjent med det... og det gikk ikke mange sekundene før hun hadde flyttet inn :) Hun har ligget her og kost seg nesten hele ettermiddagen. Det er morsomt med katter, setter man frem en boks/bag/koffert eller lignende så kryper de rett oppi :)

FN 10

Dette er FN 10. Flytter hit i mai. Vi gleder oss masse :)

Det er mye som skal skje før vi kan flytte hit. Nå i helgen skal vi vaske, rydde og ordne i leiligheten, for på mandag skal leiligheten vår legges ut for salg. Det er kjempespennende. Jeg har vært litt redd for at den skal ha sunket i verdi... men nå ser det ut som boligmarkedet er på vei opp igjen. En leilighet på Sagene gikk akkurat for nesten 200 000 over takst, så det er jo supert. Vi får bare håpe at det skjer med vår også :) Vi trenger alle pengene for den nye leiligheten vi skal kjøpe...

Hvem er vi...?

Hvem er vi egentlig? Hvordan blir vi oppfattet av verden utenfor oss selv? Hva er det andre ser og tenker når de er sammen med oss...?

Slikt tenker man kanskje på. Man er gjerne veldig opptatt av hvordan man fremstår og hvordan folk rundt oss oppfatter oss. Men dette er vel egentllig spørsmål man sjelden får svar på... Men når man skal adoptere, da får man svar på dette.

Vi har nå vært på fire intervjuer der vi skal fortelle om oss selv, om oppvekst, forhold, tanker og følelser og alt mulig egentlig. Og noen skal sitte og notere og vurdere og bedømme alt man sier, og de skal skrive en lang rapport om dette. En rapport som vil følge oss gjennom hele adopsjonsprosessen. En rapport som sier om vi bør bli godkjent eller ikke som adoptivforeldre, en rapport som er en viktig del av grunnlaget for å evt godkjenne oss eller ikke, en rapport som skal oversettes og sendes til et land langt borte og som blir med i vurderingen på hvilket barn som blir gitt til oss. Dette er altså en meget viktig rapport og egentlig et meget privat og litt intimt skriv....

I dag fikk vi lese denne rapporten. Jeg har grudd meg litt til dette. Særlig var jeg redd for at adopsjonsdamen skulle si at vi ikke passer til å bli foreldre og at hun ikke ville anbefale oss. Heldigvis skjedde ikke det :) Oslo kommune har bestemt at de vil anbefale at vi blir godkjent som adoptivforeldre. Det er egentig ganske stort å tenke på :)

Det var rart å lese denne rapporten, rart å lese andres oppfatning av seg selv. Heldigvis vil jeg si at den var stort sett veldig positiv :). Men det er alikevel litt sært. Og hvordan forholder man seg til et menneske etter du vet alt om hva det mennesket tenker om deg... og etter at du vet at det menneske vet alt om det. Det er egentlig litt ubehagelig. Jeg er glad vi bor i en stor by der man ikke kjenner og møter den som behandlet saken hver dag. Forholdet er liksom litt skjevt og rart :)

Men nå er vi ihvertfall ferdige med denne delen, og vi sender nå hele søknaden med rapport og alt videre til BUFETAT som evt gir oss den endelig godkjennelsen for å adoptere. Vi venter svar fra dem om noen måneder. Det skal bli godt å få alt på plass her i Norge.

Min favoritting med å bo i by...

Restauranter!

Jeg elsker å gå på kafè, restaurant og kaffebar. Jeg har blitt en ordentlig kaffelatte-bydame :)

Det som er så fint med å bo i by er at disse utestedene finnes over alt, og jeg har akkurat blitt intridusert for et nytt sted å spise, Nydalen bryggeri og spiseri:

Jeg var der første gang med jobben da jeg var helt ny, en velkommen-til-TFS-lunsj for meg :) Veldig koselig sted og veldig god mat. Så da vi skulle ut og spise sammen med en barndomsvenninne av Hans Øyvind og familien hennes så bestemte vi oss for å fra hit igjen i dag. Og maten var god i dag også ;)

Og siden det tross alt er feitetirsdag i dag, så slo vi på stortromma og hadde dessert også. Nydelig sjokolademousse og bringebærsorbet.  Nesten litt skummelt at denne bare ligger to minutter fra jobben min... 

En koselig ettermiddag med godt lag og god mat :)