Hvem er vi egentlig? Hvordan blir vi oppfattet av verden utenfor oss selv? Hva er det andre ser og tenker når de er sammen med oss...?
Slikt tenker man kanskje på. Man er gjerne veldig opptatt av hvordan man fremstår og hvordan folk rundt oss oppfatter oss. Men dette er vel egentllig spørsmål man sjelden får svar på... Men når man skal adoptere, da får man svar på dette.
Vi har nå vært på fire intervjuer der vi skal fortelle om oss selv, om oppvekst, forhold, tanker og følelser og alt mulig egentlig. Og noen skal sitte og notere og vurdere og bedømme alt man sier, og de skal skrive en lang rapport om dette. En rapport som vil følge oss gjennom hele adopsjonsprosessen. En rapport som sier om vi bør bli godkjent eller ikke som adoptivforeldre, en rapport som er en viktig del av grunnlaget for å evt godkjenne oss eller ikke, en rapport som skal oversettes og sendes til et land langt borte og som blir med i vurderingen på hvilket barn som blir gitt til oss. Dette er altså en meget viktig rapport og egentlig et meget privat og litt intimt skriv....
I dag fikk vi lese denne rapporten. Jeg har grudd meg litt til dette. Særlig var jeg redd for at adopsjonsdamen skulle si at vi ikke passer til å bli foreldre og at hun ikke ville anbefale oss. Heldigvis skjedde ikke det :) Oslo kommune har bestemt at de vil anbefale at vi blir godkjent som adoptivforeldre. Det er egentig ganske stort å tenke på :)
Det var rart å lese denne rapporten, rart å lese andres oppfatning av seg selv. Heldigvis vil jeg si at den var stort sett veldig positiv :). Men det er alikevel litt sært. Og hvordan forholder man seg til et menneske etter du vet alt om hva det mennesket tenker om deg... og etter at du vet at det menneske vet alt om det. Det er egentlig litt ubehagelig. Jeg er glad vi bor i en stor by der man ikke kjenner og møter den som behandlet saken hver dag. Forholdet er liksom litt skjevt og rart :)
Men nå er vi ihvertfall ferdige med denne delen, og vi sender nå hele søknaden med rapport og alt videre til BUFETAT som evt gir oss den endelig godkjennelsen for å adoptere. Vi venter svar fra dem om noen måneder. Det skal bli godt å få alt på plass her i Norge.
1 kommentar:
Så fantastisk! Gratulerer da. Det er jo et skritt på veien :)
Krysser finrene for at det går fint og ikke for langsomt :)
Legg inn en kommentar