En liten diamant...

Allerede da vi ble forlovet snakket vi om at dersom vi skulle få barn så skulle jeg få en liten diamant i gullringen min. Nå er vi ferdig med første trimester, og lille dingsen begynner å bli stor, så nå har jeg fått en liten diamant i ringen.

Dingsen er 8 cm, vi er nå inne i andre trimester. Trøttheten skal gå over, noe jeg gleder meg veldig til. :) Eller synes jeg fortsatt det er litt rart og uvirkelig å være gravid. Jeg kjenner fortsatt egentlig ingen tegn på at jeg er gravid, utenom at jeg har vært trett. Det er fortsatt ingen bevegelse, har ikke lagt på med så veldig mye enda, bare 1,5 kg. Så ingenting viser egentlig. Blir spennende i det neste trimesteret, forhåpentligvis har jeg litt mer energi, magen vil etter hvert begynne å vise litt mer og jeg gleder meg veldig til å begynne å kjenne bevegelser. Vi har også fått time til ultralyd, gleder meg veldig til å finne ut om det er gutt eller jente :)

3 måneder på vei

I dag er jeg tre måneder på vei. Jeg har ikke hatt noe kvalme, men er ganske trett. Egentlig trett hele tiden :) Det jeg gleder meg mest til hele dagen er å krølle meg sammen i sengen og sove igjen :)
Men ellers er alt bra. Jeg kjenner ikke at jeg er gravid, det viser ikke enda og jeg har bare lagt på meg 1 kg.

Vi begynner å planlegge barnerom. Vi har vært litt rundt i Oslo og sett på ting og butikker vi liker. Hobbyrommet må dessverre vike... men vi tenkte å prøve å ta bilder gjennom svangerskapet for å se hvordan rommet og magen forandrer seg. Det kan bli spennende.

Julefeiring hos lillebror på Grønland

 Julenissen bor visst på Grønland... Og han var på vei hjem før jul og tok samme fly som oss:

Flyturen til Grønland var lang, vi tok første fly fra Gardermoen. Vi måtte vente tre timer på Kastrup. Dette utnyttet vi til å kjøpe noen flere julegaver :)
Vi fløy videre til den største flyplassen på Grønland, Kangerlussuuaq. Et bitte lite sted, hvor det egentlig bare er en flyplass... her må vi bytte til småfly. Siden vi kom med et kjempestort fly så måtte vi deles opp i mange små fly, siden det ikke er nok fly, så flyr de frem og tilbake mellom denne flyplassen og Nuuk. Det ble derfor tre timer venting her også :)

Endelig fremme i Nuuk. Veldig fint å få se hvor lillebror bor :) Flott utsikt fra byen:

Dette var en besøkstur, mer enn en se Grønland tur... Men vi gjorde litt forskjellig. Slalåm med flott utsikt: (Litt kaldt)

Det ble en del kakao og andre varme drikker:

 Vi var bare oss fire som feiret jul sammen, men vi klarte å fylle opp under treet likevel. Vi hadde med en stor koffert helt full av julegaver :)

Koselig å feire jul sammen med disse. Åsa tok seg godt av oss og laget masse god mat hver dag! Vi ble veldig bortskjemt. Selv om Åsa kanskje stod opp sist, så var det ingen som hadde vurdert å lage klar frokost før Åsa kom og tok seg av oss ;)

Hva gjør man på Grønland, man går på ski over Grønland: En nydelig dag på ski:

Hoppebilde... en av disse to falt rett på tryne etter bildet ble tatt... kan du se hvem...?

Ikke så mye sol, men siden det stort sett bare er soloppgang og solnedgang, så er det veldig flott lys:

På nyttårsaften blåste det litt... Politiet advarte mot å sende opp fyrverkeri... slike advarsler virker ikke på Grønland. Jeg har aldri opplevd mer fyrverkeri (hver dag hele julen). Fyrverkeriet gikk litt oppover, så rett bortover... noe som endte opp med at det eksploderte like utenfor vinduet til leiligheten :) Ganske stilig. 

En veldig fin tur. Men neste gang må vi kanskje reise litt mer rundt på Grønland for å se litt mer... :)

Så hoppa vi ut i det vi også...

For en liten stund siden tissa jeg på en pinne...

... og den var positiv... Litt sjokka, litt stressa og bittelitt sint på mannen ;).... men ganske spent, overrasket og kanskje også litt glad.... 

Vi skulle jo egentlig adoptere. Og jeg tenker fortsatt at det kanskje hadde vært den riktige måten. Men vi ble ikke godkjent. Noen mente vi ikke var klare. Dette var ikke vi enige i og vi ble egentlig ganske utslått. Vi har ikke helt klart å samle oss nok til å starte prosessen igjen. Siden prosessen tar mange år begynte vi nå å bli redde for å nærme oss førti før vi får barn. Vi er egentlig klare nå, det er nå vi hadde forventet å få barnet om vi hadde fortsatt adopsjonen... Men slik ble det ikke... 

Vi hoppa heller uti det med begge beina og nå venter vi lille Dingsen til sommeren:

I går var vi på ultralyd og fikk se Dingsen for første gang. 4 cm, to armer, to ben og veldig søt. Formen er god. Jeg er ikke kvalm, men har vært en del trøtt. Første gang jeg har gått gjennom hele jula uten å legge på meg et gram, så det var jo gøy. Men det kommer vel snart... ;)

Hans Øyvind mener dette er mye lettere enn å adoptere. Jeg mener han ikke helt har den stemmerett på akkurat det...