Hva har Hanna glemt igjen i leiligheten vår...?

Exhibit 2:

:)

:)

Hva har Hanna glemt igjen i leiligheten vår...?

Exhibit 1:

:)

They grow up so fast...

For en tid tilbake så adopterete vi en koselig liten svenske, men nå har hun allerede blitt så stor at hun flytter sammen med kjæresten sin :)

Farvel Hanna!

Koselig å ha deg som leieboer :)

Tanker om adopsjon

Selv om det foreløpig ikke skjer så veldig mye med adopsjonen for vår del, så betyr ikke det at jeg ikke tenker på det. Tanken på adopsjon er der litt hver dag.

Jeg tenker litt på hvordan livet vil bli med barn. Er jeg klar for det? Eller kommer jeg i hvert fall til å bli klar til barnet eventuelt kommer?
Hva slags mor vil jeg bli? Hvordan blir det å reise til landet som vi skal adoptere fra for å hente barnet?

Det er kanskje det siste jeg tenker mest på. Hvordan blir det å reise til Bolivia, eller Colombia eller hvor vi ender opp med å reise for å hente et barn? Bare sånn praktisk, hvordan skal vi fikse det? Jeg har lest at man kan forvente å måtte være 45 dager i landet før man kan ta med seg barnet hjem... 45 dager er lenge. Hvordan gjør folk dette? Man får gjerne beskjed om at man kan reise bare et par uker før, og så må man bestille billetter, ta fri fra jobb og kanskje fikse dyrepass for 45 dager. Det kan ikke være bare lett.

Så tenker jeg på flyturen hjem igjen. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig begeistret for barn på fly. Så skal jeg ut og fly selv, og ganske langt, med et barn jeg akkurat har fått. Med et barn vi egentlig ikke kjenner enda. Tenk om barnet begynner å gråte og man ikke klarer å trøste det... Det kan bli skummelt.

Men så tenker jeg på hvor spennende denne turen komme til å bli. Man reiser fra Norge som to personer, med et liv som vi er vant til og så skal alt bli nytt og annerledes. Man skal få et barn. WOW! Man skal reise hjem med et nytt menneske som man faktisk har ansvar for, hele livet. Det er utrolig spennende! To er blitt til tre og hele livet kommer til å være snudd på hodet når man kommer hjem igjen. Jeg kjenner at jeg gleder meg.

Bryllup til sommeren :)

Vi må bare gratulere Oscar og Laurel som er forlovet og skal gifte seg neste år!!

Kjempekoselig, vi er veldig glade for at dere har funnet hverandre og gleder oss masse til å komme i bryllup i USA neste år. Det er også veldig koselig at dere kommer "hjem" til Norge neste år, blir gøy å ha dere i Oslo :)

Oscar er Hans Øyvinds lillebror og den siste av børdrene til å bli gift. Og vil dere vite mer om ham og bryllupet så sjekk ut denne kule bryllupssiden: Oscar + Laurel

Feiring

I går var det 12 år siden vi gikk på Kvitsund og Hans Øyvind inviterte meg med på tur til Lillebro. 12 år siden vi kikket opp på stjernene og gikk hand i hand for første gang :) Det må vi jo feire!

Jeg fikk blomster av min kjære og vi gikk på date. Det er så koselig på date :) Pynte oss, kjole, litt sminke og høye hæler og så trippet vi av gårde til Klosteret restaurant for en deilig fem retters middag.

Første rett var deilig sashimi:

Etter rett nummer to, som var sei, fikk vi svensk dåhjort, nammenam!

 Klosteret er en veldig koselig og romantisk restaurant, full av levende lys:

Til en så flott fem retters middag så må vi jo flotte oss litt med vinpakke også. Det ble ganske mange glass etterhvert :) 

Min favorittrett er alltid desserten... sjokoladekake og blodappelsinsorbet.

En veldig koselig kveld :) Det er jo ikke hver dag man feirer at vi har vært sammen i 12 år!

Asiatisk laksegryte

Har i dag igjen prøvd meg på en av oppskriftene i ICA sitt hefte Glad i mat. Denne ble også vellykket :)

• 600 g laksefilet
• 1 ss karripaste (jeg brukte grønn, og den er veldig sterk, så jeg hadde bare 1 ts)
• olje
• 2 ss hvetemel
• 2 dl kokosmelk
• 4 dl vann (jeg kokte opp vannet og løste opp buljongen i det)
• 1 terning fiskebuljong
• revet skall og saft av en lime (jeg rev ikke opp hele skallet, det setter mye smak)
• 1 sitrongress, finhakket
• 200 g babyspinat (jeg hadde ikke så mye...)
• 2 gulerøtter (kunne gjerne hatt litt mer av dette etter min smak)
• 100 g sukkererter
• salt
• curry (jeg dryssa litt gul curry oppå fiskestykkene)
• frisk timian

Surr karripaste i litt olje. Tilsett mel. Spe på med kokosmelk og vann med fiskebuljong, gjerne litt om gangen for å blande ut mel og karripaste. Kok opp og la sausen småkoke i 2-3 minutter. Kokosmelk skiller seg om den kokes for hardt, så ikke ha for høy temperatur. tilsett skall og saft av lime, sitrongress, spinat, gulerot og sukkererter, la det koke et par minutter til. 

Legg fiskefiletene oppi og la det trekke til fisken er gjennomkokt. Ca 10 minutter. Jeg lot dette trekke under lokk for å holde på fuktigheten. 

Serveres med ris.

Nam!

Spicy lammecurry og hjemmelaget nanbrød

ICA har gitt ut et blad som heter Glad i mat, og vi har i det siste prøvd en del av oppskriftene i dette bladet... I dag prøvde vi spicy lammecurry, og det ble faktisk veldig godt :)

• 500 g lammekjøtt i biter (flatbiff)
• olje
• 1 chilli
• 2 ts hakket frisk ingefær
• 4 gulerøtter i biter
• 2 løk i båter
• 1 brokkoli i buketter
• 1 ss fennikel i skiver
• 8 dl kokosmelk
• 4 stenger sitrongress, finhakket
• 2 ss rød karripasta
• 4 ts brunt sukker (jeg syntes dette var litt mye, så smak til...)

Skjær kjøttet i biter. Varm opp stekepannen og brun kjøttet. Ta det ut av pannen. 

Fres ingefær, chilli og grønnsakene, tilsett karrioaste, sitrongress og kokosmelk. La det putre i 10 til 15 min. (Melken skilte seg litt da jeg gjorde dette, og jeg har lært i ettertid at kokosmelk ikke skal koke... Så kanskje bare la det trekke istede.)

Smak til med sukker og tilsett kjøttet. La dette trekke noen minutter til.

Server med ris og nanbrød.

Oppskrift på bra nanbrød finner du her.

Man kan helt sikker bruke kylling også, eller kanskje bare vegetar. Jeg kommer til å prøve det neste gang. 

Filmanmeldelse: We´re the Millers

Drug dealer David blir ranet og står da i gjeld til sjefen. For å slette gjelden og tjene litt ekstra skal han bare reise en liten tur til Mexico og hente bittelitt narkotika hjem til Denver. For å ikke tiltrekke til seg oppmerksomhet når han skal krysse grensen, leier han en familie, slik at det ser ut som en helt vanlig familie på tur. Dette skal være en helt enkel jobb... :)

Kjempemorsom film. Enkel og god humor. Vi lo begge høyt og masse hele filmen. Filmen er jo litt opplagt, men alikevel kommer det mange overraskene morsomme elementer hele tiden og man bryter ut i latter igjen. Om historien kanskje ikke er superbra så klarer de ulike rollene å redde dette i land. Man koser seg og blir veldig glade i dem alle sammen :) Særlig den litt naive og forkomne Kenny, han er bare herlig. Absolutt en film som er verd å se.

Terningkast: 5 (kanskje til og med 5+)

Leksehjelp

Derivasjon på høyt nivå hjemme i stua. Hans Øyvind hjelper Hanna med matteleksene :)

Besøke huset i Lillehammer for aller siste gang...

I går var Hans Øyvind en tur til Lillehammer for å hjelpe pappaen med å tømme huset, for aller siste gang. Dette huset ble bygget av farfaren til Hans Øyvind, Hans Lied. Hans Øyvind har egentlig ikke bodd der så mye selv, bare to år da han var ett år og da han var fem år. Men huset har jo alltid vært der og alltid vært deres selv om de har reist og flyttet en god del opp gjennom årene.

Det var også huset foreldrene hans har bodd i fra han gikk på videregående og frem til nå... Men nå er det slutt. Huset er solgt og svigers gjør sørlendinger av seg. 

Vi har (sansynligvis) vært i dette huset for aller siste gang. Litt vemodig, det er jo et koselig lite hus :)

God te!

Min favoritting å gjøre om morgenen, når jeg har nok tid, er å nyte en stor kopp med te. Dette er min nyeste favoritt :) 

Doha

 På vei hjem fra Afrika stoppet vi innom Doha. Jeg må inrømme at det var deilig med litt luksus:

Hotellet hadde basseng. Dette bassenget er 35 grader og føles fortsatt kaldt ut i forhold til lufta...

Doha er en stilig by i Qatar. Den minner kanskje litt om Dubai, men er ikke helt der enda. Byen er ikke helt ferdig bygget, man kan se at de jobber med å bli ferdig til Fifa World Cup 2022.

En av hovedatraksjonene i Doha er Islamsk kunstmuseum:

Her hadde de mye fint:

Pyntesverd:

En liten pust i bakken, på en veldig veldig varm dag :)

Doha skyline :)

Noe Doha også er kjent for er Souk Waqif, et marked hvor man kan få tak i alt man kan tenke seg :)

Vi prøvde oss på Crepe med ost og honning:

Shisha, vannpipe, er jo også et "must" når man er i et arabisk land som dette :)

Alt i alt, en veldig flott dag i Doha. Jeg kommer gjerne tilbake hit!

Nigeria - litt turist også...

Vi var ganske opptatt hele tiden i Nigeria, men vi hadde bitte litt tid til å være tursiter og oppleve landet og det Nigeria har å by på. Nigeria er egentlig ikke et tursitland. De er ikke så vant til å se hvite folk der... Babyene var redde oss og begynte å gråte når vi holdt dem. Barna kom løpende bort til oss, de spurte om håret var mitt hår, de ville ta og kjenne på det. De tok også på huden og lurte hvorfor vi hadde mer hår en dem på armene... -hvite mennesker er noe de kanskje bare har sett på TV.

Nigeria har tog, til Hans Øyvinds store begeistrelse :) Vi er ikke helt sikker på om det faktisk er tog som går i Nigeria nå, vi så noen toglinjer, men de var ganske igjengrodde. 

Vi var innom "House of Hope" - Widow´s Ministry:

Her får enker jobb og man kan kjøpe klær som de har sydd her. Jeg kjøpte dette skjørtet:

Shoppingtur, har man ikke en butikk å selge klærne i, så kan man bare henge dem i et tre i et veikryss :)

Søte babyen som sover på ryggen til mammaen sin :)

Vi prøver å spise sukkerrør:

Sukkerrør:

Shoppinggate. Klær, fisk, kjøtt, krydder og alt man kan tenke seg lå/hang fremme i varmen og solen... noe som førte til mange spennende lukter :) 

Endelig skjer det noe...

I dag fikk vi tilbud om plass på Adopsjonsforberedende kurs i januar og februar. Kurset går over to helger, lørdag og søndag.
Spennende! Endelig skjer det ihvertfall noe i denne prosessen.
Jeg gleder meg til å komme på dette kurset. Jeg vet ikke helt hva det går ut på, men regner med at vi får treffe andre i samme situasjon som oss og at vi lærer mer om adopsjonsprosessen og hva vi kan forvente.

Nigeria - en tur jeg aldri kommer til å glemme

Nigeria er land nummer 13 på World Watch List 2013. Dette er en liste over de 50 landende i verden hvor kristne opplever å bli forfulgt for sin tro. Å være nummer 13 på denne listen betyr at det er alvorlig forfølgelse i dette landet. Dette gjelder ikke for hele landet, sør i Nigeria er det flest kristne og det er lite problemer, men nord i landet er det flertall av muslimer og en gruppe som kaller seg Boko Haram herjer. Dette er en grupper som har drept mer enn 1700 mennesker på tre år. (Du kan lese mer om denne ondskapsfulle gruppen her: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Boko-Haram-har-drept-mer-enn-1700-mennesker-pa-tre-ar-7324698.html#.UlFHYeBdocE 

Dette angrepet skjedde mens vi var i landet.) 

Vi reiste til Nigeria og møtte kristne ungdommer som lever midt oppi dette og som daglig opplever forfølgelse, mobbing, tortur og det å miste sine nærmeste fordi de velger å tro på Jesus. Dette var en utrolig sterk og flott tur, men også en tung og trist opplevelse. Vi kan ikke si så mye om hvem vi møtte og hvor vi var her på bloggen, men jeg kan dele litt av det vi opplevde. Og om dere vil vite mer så kan dere gjerne komme innom på besøk så kan jeg vise flere bilder og fortelle enda mer :)

For det første så opplevde jeg at Nigeria er det absolutt minst utviklede landet jeg har vært i. Vi skulle fly innenlands og reiste fra en bitteliten flyplass hvor "gaten" var to dører ut til selve rullebanen og man bare spaserte ut og fant flyet sitt. Vi kom da også frem til en enda mindre flyplass, hvor "rullebåndet" var en mann som sprang frem og tilbake mellom flyet og "skuret" vi ventet i med omtrent en og en koffert :)

Vi fikk et fint sted å bo, vi hadde strøm (ihvertfall noen timer hver dag) og stort sett alltid varmt vann i dusjen, ihvertfall det første stedet vi bodde. Maten i Nigeria er veldig god, men også veldig sterk, serlig for oss sarte nordmenn :) Takk til Gud for at magen holdt seg god nesten hele turen :)

Vi var først på en leir med ca 150 ungdommer og dette var kjøkkenet de brukte for å lage mat til alle sammen:

Dette er ungdommer som til daglig lever med drap rundt seg. En jente sa at hun hører skudd hver eneste kveld når hun legger seg, og vet aldri om hun faktisk vil våkne opp igjen neste morgen. Ungdommer som har sett foreldrene bli skutt fordi de ikke vil fornekte Jesus. Ungdommer som blir mobbet, ungdommer som har arr over hele kroppen etter å ha blitt banket opp eller satt fyr på bare fordi de nekter å gi slipp på Jesus. Ungdommer som når de får i oppdrag å lage en "string of joy", hvor alle kan skrive ned noe som gjør dem glade, så skriver de blant annet det som står på den gule lappen her:

"I am greatful becouse I am still alive today"

Jeg sa til den ene mannen dere nede at de er til stor inspirasjon for oss, at de faktisk klarer å holde fast til troen på Jesus, selv om det er vanskelig. Mannen så på meg og sa: "Men det er jo det som er best." Dette er folk som virkelig kjenner Gud når de kan si slikt som dette. De har så sterk tro at de er villige til å gå i døden for den. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dette... Jeg har nå sett med egne øyne hvordan de lever, de er som Job, de har mistet alt som betyr noe i livet og likevel priser de Gud. De er forbilder og jeg kan bare fortelle dem at vi har hørt deres historier og vi ber for dem. Og en dag skal Gud gjøre alt godt og de skal få lønnen sin i himmelen.

Matteus 5, 10-12: Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.