Tur i marka :)

Anne, Tatiana, Annika, Gabriel, Silje, Hans Øyvind og Atlas på tur i Marka. Vi tok toget opp til Grua og gikk 9 km inn til Snellingen turisthytte. Det er egentlig ganske fantastisk med alle hyttene som finnes og vi har tilgang til gjennom turistforeningen :)

Klare for tur:

Atlas traff en sau... litt skummelt :)

Sol og grilling ved hytta, deilig:

Etter maten tok vi oss en tur opp til den nærmeste toppen og koste oss i sola med en øl (cola for den av oss som liker det bedre). Nydelig!

Hele gjengen foran hytta:

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur... ;)

... bare Silje var litt sur på skoene sine som prøvde å drepe føttene hennes. Nye fjellsko, str 36,5, gis bort helt gratis!

Ventetid på sosialrapport

Vi står på venteliste for å få utarbeidet en sosialrapport. Vi fikk brev om dette 18juni. Dette er det neste steget i adopsjonsprosessen og vi trenger den for å kunne sende søknaden til Bufetat for å bli godkjent som adoptivforeldre.

Vi var i kontakt med Barne- og familieetaten i dag, angående noen papirer vi måtte ettersende, og lurte da på hvor lenge vi kan forvente å måtte vente på å starte med sosialrapporten... De kunne ikke svare noe klart på dette. Noe tid vil det ta, men vi kan ikke forvente at vi starter i år. I ÅR! Vi sendte inn søknaden i starten av juni og kan ikke forvente at det blir gjort noe videre med den i år, det er over seks måneder før de begynner å jobbe med den. Dette er lenge. Grunnene til dette var flere, underbemanning, hastesaker og mange andre som også skal adoptere. Kanskje i tillegg til å jobbe med å øke adopsjonsstøtten så burde noen kjempe litt for at Barne og -familieetaten skal få ansette noen flere folk. Det burde ikke ta over et halvt år fra man sender inn en søknad til noen begynner å jobbe med den...

Jaja, akkurat nå er det ikke så mye annet å gjøre en å vente. Det tar den tiden det tar... Vi visste jo at dette var en prossess hvor det var mye venting. Men jeg trodde det meste ville bli etter vi var godkjent i Norge og så ventet på bilde i posten av barnet som ventet på oss :)

Enda mer lesestoff

Nå har det komt enda mer lesestoff i posten... :)

Jeg tror det er viktig å være mest mulig forberedt og prøver å lese gjennom alt. Det dukker stadig opp ting som jeg ikke har tenkt på. Jeg hadde planer om å ta med nye rene klær til barnet, og så leser vi at kanskje barnet ikke vil ha på seg nye rene klær, kanskje er klærne det eneste minne barnet har med seg fra barnehjemmet. Og kanskje er det det eneste som føles trygt og kjent i en skummel prosess... Hvem klarer å tenke på alle slike ting på forhånd?

Det er nok viktig å lese tips, råd og andres erfaringer, men så er det nok minst like viktig å lytte til sitte eget barn og prøve å gjøre en ny hverdag så trygg som mulig for han eller henne. 

Bursdagspresang fra lillebror

Godt å vite at andre også vet at jeg alltid har rett :)

Besteforeldre

Det er spennende å snakke om og tenkte på de tingene som kommer til å skje etterhvert når vi får et barn.

I dag begynte vi å diskutere hva vi har lyst å kalle besteforeldrene til barnet. Vi er ikke helt enige... :) Man kan jo gå med det vanlige: mormor/morfar, farmor/farfar. Men siden jeg har morfar og farmor som så føles det veldig rart å kalle mine eller Hans Øyvinds foreldre noe av dette...

Jeg føler mamma og pappa er mer besto og besten :) Det er koselig. Og kanskje bestemor og bestefar på den andre siden. Men HØ vil heller gå for det litt mer tradisjonelle.

Jaja, mye å tenke på. Heldigvis har vi fortsatt god tid til å bestemme oss :)

Bolivia

Vi har bestemt oss for land. Og det blir Bolivia. Dette er etter råd fra adopsjonsforum med tanke på hvilke avtaler som finnes per i dag og vår alder i forhold til den alderen vi da kan forvente på barnet. Vi er ganske unge, i hvertfall blant par som adopterer, og da blir man prioritert for å få de yngste barna. Derfor er vi nå satt opp på Bolivia alder 0-2 år. Spennende!! I løpet av de neste årene vil en liten baby bli født i Bolivia som vil bli vår. Tenk på det!

Jeg synes også det er utrolig spennende å tenke på den dagen, langt der fremme, når vi reiser for å hente en liten baby.

Masse lesestoff

Vi har nå meldt oss inn i Adopsjonsforum og har akkurat betalt første forskudd for adopsjonen. Dette er et (det minste) av tre forskudd som man betaler for å få hjelp til adopsjonsprosessen. Når dette er betalt vil de sende beskjed til sosialkontoret og da er det kanskje ikke så lenge til vi er i gang med sosialrapporten. Jeg gleder og gruer meg litt til denne de skal gjøre denne rapporten med oss... Gleder meg fordi det er fint med alt som gjør at vi kommer oss videre i prosessen og gruer meg fordi noen skal komme hjem til oss og undersøke oss på alle mulige måter og vurdere om vi er egnet til å få barn. Dette er egentlig ganske skummelt. Tenk om de skulle si at vi ikke passer til å få barn, jeg tror ikke det ville være en veldig enkel beskjed å få. Jeg håper jo selvfølgelig at dette går bra, og tror vel egentlig det, men det er fortsatt skummelt å bli vurdert på en slik måte. 

Vi må ihvertfall forberede oss så godt som mulig til denne prosessen. Vi har fått masse lesestoff i posten fra Adopsjonsforum. Nå har vi også fått vite at vi står på venteliste for adopsjonsforberedende kurs denne høsten, og om vi ikke får plass nå i høst så vil vi bli tilbudt en plass på kurs til våren. Det er supert, da har vi det på plass også :) 

Bursdagsuke :)

Det er bursdagsuke! Yey!

Jeg elsker bursdag og liker å feire hele uken, og denne uken har jeg fått en ny pakke i posten hver dag. Kjempespennende! Og jeg har vært veldig flink, jeg har ikke åpnet noen fram til nå. Men kanskje jeg åpner en (eller alle) i kveld hvis jeg klarer å holde meg våken helt frem til kl tolv ;)

Og i dag feiret vi bursdagsuken, og selve dagen før dagen, med litt shopping Moods of Norway. 

Hvor vil vi adoptere fra?

Vi har begynt å tenke litt på hvilket land vi vil adoptere barn fra. Når vi skal velge land, så vil vi gjerne at vi allerede skal ha et forhold til dette landet. Gjerne et land vi allerede har vært i. Et land vi liker og som vi kan tenke oss å reise tilbake til. Det er viktig at barnet får vite og også reise tilbake og se det landet han/hun er født i.

For oss er det da egentlig ganske klart hvilken verdensdel som er mest aktuell: Sør Amerika.

Hans Øyvind er jo selv født og delvis oppvokst i Ecuador og kjenner denne kulturen godt. Vi har jo nå også både venner og familie fra Ecuador og dersom vi adopterer fra dette området så vil barnet gli rett inn i familien. I tillegg så snakker jo også Hans Øyvind flytende spansk, noe som vil gjøre det lettere både i selve prosessen og dersom barnet allerede snakker når vi får det. Det hadde jo vært fint om vi fanktisk også kunne holde noe av språket til barnet ved like.

Ecuador ville selvfølgelig vært førstevalget, men Norge har per i dag ikke noe avtale om adopsjon med Ecuador. Så derfor har vi vurdert noen andre land. Colombia var i utgangspunktet et av valgene. Silje jobbet jo på et barnhjem her en sommer. Men nå kan det se ut som Colombia stenger delvis for utenlandsadopsjon for en periode. Et annet land vi har sett på er Chile. I Chile er det mer vanlig å adoptere eldre barn, kanskje helt opp i skolealder. Dette blir jo en helt annen utfordring, og vi er ikke helt sikre på om vi er klare for dette. Etter å ha snakket med Adopsjonsforum har vi fått vite at Norge driver å forhandler om en avtale om adopsjon med Bolivia. Så nå er det et av landene vi vurderer...

Dette er en spennende prosess :)
Vi får vente og se hvilket land som faktisk er åpent for adopsjon når vi kommer til det punktet der vi er klare for å velge :)

Mange valg...

Det er mange valg man må tenke over når man skal adoptere. Hvor vil man adoptere fra? Hvor gammelt vil man at barnet skal være? Kan man akseptere at barnet har noen sykdommer? Og i så fall hvilke? Vil man ha et barn, søsken eller kanskje tvillinger..?

Vi ønsker jo oss, som sikkert de fleste andre, en frisk baby... Men det er jo ikke alltid det er en mulighet. Man vet jo aldri hva det blir, hverken om man adopterer eller om man får selv. Vi må tenke litt over dette. Særlig det med alder. Hva om barnet er 5-6 år gammelt? Det er en helt annen utfordring enn å adoptere en baby. Når man er så stor så har man et minne fra det tidligere livet, de har et språk og kanskje allerede gått gjennom mye tungt i livet. Men så er dette kanskje også barn som har et inderlig ønske om å bli adoptert og få seg foreldre. Det er absolutt noe å tenke over.

Hva med å adoptere søsken? Vi tenker i utgangspunktet å adoptere et barn, men om man vil ha flere så er jo kanskje dette en grei måte å gjøre det på. Det er jo viktig å ikke skille søsken. Da vil de også ha støtte i hverandre.

Dette er noen av de tingene som vi går og tenker på om dagen. Det er ikke noe vi trenger ta stilling til sånn umiddelbart, men etterhvert må vi bestemme oss for dette. Når vi evt blir godkjent som adoptivforeldre her i Norge skal papirene våre sendes videre til et annet land. På dette tidspunktet må dette være på plass.

Trist helg...

I helgen skulle jeg vært på Mudo SommerConvention i Fredrikstad og trent masse taekwondo og heiet på de som skal ta svart belte... men neida, jeg har blitt syk og sitter/ligger hjemme i sofaen med teppe rundt meg.

Trist helg...

Heldigvis har jeg akkurat kjøpt meg nye, veldig søte, Armani sko :) Det hjelper litt på humøret...

Og for de som kanskje lurer, men som ikke turte å spørre...

Noen lurer jo på om vi velger å adoptere fordi vi ikke kan få barn selv...
Jeg forstår at mange kanskje tenker det, vi har jo tross alt snart vært gift i ni år og fortsatt ikke fått noen barn.

Men nei, det er ikke grunnen. Nå kan jeg jo ikke si sikkert at vi kan få barn, for vi har aldri bevisst prøvd på det eller testet oss på noen måte, men sånn i utgnskpunktet skal det ikke være noe i veien for at vi kunne ha fått barn selv.
Å adoptere er et valg vi har gjort fordi vi ønsker det, ikke fordi vi må.

Hvordan kan du hjelpe oss med adopsjonen...?

Å adoptere er ikke bare en lang prosess, det er også en veldig dyr prosess...

Det samlede forskudded for å adoptere er nå på 140 000 kr. Og dette inkluderer ikke reisen til landet, de ukene man må ta fri, alt man må kjøpe inn til man får et barn og andre utgifter man må gjennom som legetimer, kopieringer og sikkert mye mer som vi kommer over etterhvert.
Noe av dette blir dekket av staten, per 01 jan 2013 er denne summen på 45 330 kr. (kilde: www.adopsjonsforum.no)

Det jobbes for å øke adopsjonsstøtten og her er det DU kan hjelpe til.
Hva kan du gjøre? Det finnes faktisk to ting du kan gjøre:

1. Du kan skrive under på underskriftskampanjen for å øke adopsjonstøtten. Har du facebook kan du gjøre det her. Du kan også lese mer og evt like denne siden.
2. Du kan stemme KrF. KrF vil øke adopsjonsstøtten til 170 000 kr i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det kan du lese mer om her.

"...noe ventetid..."

Så er vi offisielt på listen :) Søknaden om adopsjon er mottatt. 

Dessverre må det påregnes noe ventetid... kan man være med uspesifikk? "Noe ventetid", hva er egentlig det? Noe timer, noen dager, noen uker, noen måneder..?? Eller kanskje noen år... Jeg regner med at det er noen måneder... men vi får se. Vi er ihvertfall klare for å gå videre i prosessen.  

Hvorfor adoptere?

Jeg er nesten litt overrasket over all den reaksjonen vi har fått på at vi skal adoptere. Selvfølgelig er det en stor ting, men det er jo ikke så mye som har skjedd enda... det er flere år til vi evt får et barn om alt skulle gå  som planlagt. Men det er jo veldig spennende, særlig for oss :)

Tilbakemeldingene vi har fått er stort sett positive, egentlig bare positive, men noen lurer jo på hvorfor vi vil dette heller enn å få egne barn. Og det kan jeg forstå at folk lurer på. Svaret er at det vel egentlig ikke er bare en enkelt grunn til at vi heller velger dette, men en sammensetning av flere grunner. 

Jeg (Silje) har aldri egentlig sett for meg at jeg skulle ha barn, og har aldri hatt noe stort ønske om å gå gravid eller noe behov for å føre mitt eget DNA videre. Jeg har vel egentlig alltid sagt "kanskje en", men ihvertfall ikke barn i flertall... Hans Øyvind har alltid villet ha barn uten at han har tenkt så mye på det, mer at det er en naturlig del av livet. Nå som vi har vært gift en stund og vennene våre har fått barn så har det vært naturlig å ta dette opp, vi vil jo ikke bli alt for gamle før vi får barn heller. Greit å være sånn passe ung og ha energi til å ta seg av dem :) Men også greit å vente til begge er i stabile og godt betalte jobber, slik at vi også har gode forutsetninger sånn økonomisk. Så da er vi plutselig der. Men jeg følte fortsatt ikke noe behov for å bære frem et barn selv, og da var det adopsjon som var mest aktuelt. Vi har snakket om dette og tenkt grundig gjennom det, egentlig over flere år. Jeg har vært litt skeptisk, litt fordi det er dyrt og litt fordi det er veldig veldig skummelt å få ansvar for et annet menneske sitt liv. Det er utrolig mye ansvar. Hans Øyvind var mer eller mindre klar allerede i fjor sommer og meldte oss på adopsjonforberedende kurs allerede da, men jeg fikk panikk og meldte oss av igjen. Jeg trengte å la tanken modne et år til :) Men i sommer da de la ut de nye kursene (som vi btw ikke fikk plass på...) så var jeg også klar. 

Det som fikk meg til å tippe over var noe Hans Øyvind sa. Jeg sa til ham at dette var en stor avgjørelse (og tenkte da for oss to), og så svarte HØ at ja dette ville bli veldig stort for et barn et sted i verden. Der jeg sitter og tenker på meg selv, så tenker han heller på det barnet vi en gang skal få. Det var da jeg så at dette ikke bare har konsekvenser for oss, det er også for et barn som blir født (eller kanskje til og med allerede er født) et sted i verden og ikke har alle de mulighetene som vi kan gi det her. Når jeg har begynt å tenke slik, og etter at vi bestemte oss, så har jeg begynt å glede meg kjempemasse!! Jeg gleder meg til den dagen vi får beskjed om at et barn venter på oss og vi skal reise og hente det, jeg gleder meg til første gang jeg holder barnet i armene mine, jeg gleder meg til barnedåp, jeg gleder meg til å ta barnet med i tusenfryd, jeg gleder meg til å feire jul... jeg kan fortsette lenge. Det er egentlig litt spesielt. Fra å være ganske skeptisk, og egentlig ikke ha så veldig lyst på barn, har jeg plutselig snudd tvert om og gleder meg sånn at det nesten bobler i magen :)