Kosetid...

Det er tidlig på morgenen, jeg sitter og koser meg med morgenteen min, så kommer Atlas luskende og setter seg ved siden av meg. Han sitter fint, og ser på meg med øyne som sier: "Kan jeg få komme opp i fanget ditt? Vær så snill, jeg er så søt..." Jeg er så trett at øynene så vidt er åpne, men klapper på fanget, som betyr at han kan få komme. Han jumper rett opp med labbene og vi koser :) Det er utrolig koselig med sånn kosestund tidlig på morgenen, Atlas er trett også så han er ekstra kosete, og skjønner ikke hvorfor han ikke kan komme helt oppi fanget mitt, med hele seg. Jeg prøver å si fint at en hund på over 40 kilo er litt stress å ha i fanget når man sitter på en barkrakk...
En gang da han fikk lov til å komme i fanget slik som dette, så ble han så glad at han kom hoppende med hele seg... Jeg klarte jo ikke å ta imot alt det der, så han endte i vinduskarmen, og alt datt i gulvet og knuste... Det er så stilig med store hunder som virkelig ikke har peiling på hvor store de faktisk er, og også bitte små hunder som føler seg størst i hele verden :)