Vi besto, yey!
Ikke at det egentlig går å stryke da ;)
Men vi er nå ferdige med andre kurshelg i adopsjonsforberedende kurs. Vi var igjen på hotell på Gardermoen sammen med 9 andre par. Det var koslelig å treffe de andre igjen. Og det var mye mindre slitsomt denne helgen når vi slapp hele den bli-kjent delen.
Denne helgen gikk vi litt mer inn på hentereise, den første tiden hjemme og rasisme. Kurset er bra og man lærer å tenke på en del ting som vi kanskje ikke har tenkt på tidligere. Kurset er veldig lagt opp til at vi skal tenke. Det er mye prat, mye spørsmålstilling og egentlig ganske lite svar. Ikke helt min type kurs må jeg inrømme, jeg kunne tenkt meg litt mer konkrete tips og svar. Gjerne litt tips til hva man bør bruke ventetiden til, hva man bør tenke på og huske å ha med i forbindelse med hentereise og slikt... Dette skal vi kunne finne lett ved bare å google det, og det er nok sant, men så er det også fint å få snakke med noen som faktisk har gjort dette.
En ting vi snakket en del om var rasisme, både rasisme som vi vil møte i samfunnet og holdninger som vi finner i oss selv. Litt om våre holdninger til invandrere gjør noe med forholdet man får til barnet sitt. Jeg har egentlig aldri helt tenkt på at adopterte kommer i samme bås som invandrere. Ja de ser jo annereldes ut i forhold til hva som er etnisk norsk. Men dette er jo barn som fult og helt er norske i det at de har vokst opp med norske foreldre og i en norsk kultur, men så er det igjen også barn som ikke ser helt norske ut og vil alltid skille seg ut og ikke kunne være usynlige i en folkemengde i Norge.
Jeg tenker egentlig at det er så mange mennesker i Norge nå som kommer fra forskjellige kulturer og med forskjellige utseender og jeg tenker kanskje at rasisme da kan bli et mindre problem i fremtiden. Jeg tenker også at barn kan være fryktelig ondskapsfulle og erte elller mobbe for hva som helst, om det er utsåtende tenner, stygge eller feil klær, annerledes hud eller rødt hår med krøller... Man slipper aldri unna dette, man må bare gi barnet den ballasten det trenger for å kunne tåle dette og være der når barnet trenger en skulder å gråte på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar