Dette bildet er av tantungen vår, Astrid. Hun er veldig søt :) Her sitter hun og forteller kaninen sin hva som står i boka. Hun kan ikke så mange ord, i hvert fall ikke på det språket vi voksne forstår, men hun og kaninen har en lang samtale om denne boka. Det var helt fasinerende å se på, og man kan ikke annet enn å smile. Små barn har en livlig fantasi, og alt er levende. Hun lever seg sånn inn i følelsene til denne kaninen at hun til og med gråter dersom den faller og slår seg :)
Dette er hvorfor barn er bedre en hund. Barn har evnen til medfølelse og forståelse. Man kan prate til barn, og de forstår hva du sier. Der er ikke bare ord som er en ordre, som "sitt" og "bli". Barn er små mennesker, som vi produserer selv og har muligheten til å følge gjennom hele livet og se all den spennende utviklingen. Fra første skrik, til første ord og første skritt. Senere første kjæreste, første bil og første leilighet. Dette er jo egentlig helt fantastisk, men også utrolig skremmende. Man får ansvar for en annen sitt liv.
Da jeg var litt yngre hadde jeg et bilde av en baby hvor det sto: "Having a baby is a beautiful miracle of love and life!" - Mange syntes det var litt rart, siden jeg ikke ville ha noen baby selv. Men selv om jeg ikke vil ha, så betyr ikke det at jeg ikke synes at hvert nytt menneske er et under, skapt av Gud... Så får vi se, kanskje det blir et lite under på oss også en dag...... :)
1 kommentar:
Gleeeeeeeeeeeeeeeder meg som en unge til å bli mamma en vakker dag:)
Legg inn en kommentar