Masse lesestoff

Vi har nå meldt oss inn i Adopsjonsforum og har akkurat betalt første forskudd for adopsjonen. Dette er et (det minste) av tre forskudd som man betaler for å få hjelp til adopsjonsprosessen. Når dette er betalt vil de sende beskjed til sosialkontoret og da er det kanskje ikke så lenge til vi er i gang med sosialrapporten. Jeg gleder og gruer meg litt til denne de skal gjøre denne rapporten med oss... Gleder meg fordi det er fint med alt som gjør at vi kommer oss videre i prosessen og gruer meg fordi noen skal komme hjem til oss og undersøke oss på alle mulige måter og vurdere om vi er egnet til å få barn. Dette er egentlig ganske skummelt. Tenk om de skulle si at vi ikke passer til å få barn, jeg tror ikke det ville være en veldig enkel beskjed å få. Jeg håper jo selvfølgelig at dette går bra, og tror vel egentlig det, men det er fortsatt skummelt å bli vurdert på en slik måte. 

Vi må ihvertfall forberede oss så godt som mulig til denne prosessen. Vi har fått masse lesestoff i posten fra Adopsjonsforum. Nå har vi også fått vite at vi står på venteliste for adopsjonsforberedende kurs denne høsten, og om vi ikke får plass nå i høst så vil vi bli tilbudt en plass på kurs til våren. Det er supert, da har vi det på plass også :) 

Bursdagsuke :)

Det er bursdagsuke! Yey!

Jeg elsker bursdag og liker å feire hele uken, og denne uken har jeg fått en ny pakke i posten hver dag. Kjempespennende! Og jeg har vært veldig flink, jeg har ikke åpnet noen fram til nå. Men kanskje jeg åpner en (eller alle) i kveld hvis jeg klarer å holde meg våken helt frem til kl tolv ;)

Og i dag feiret vi bursdagsuken, og selve dagen før dagen, med litt shopping Moods of Norway. 

Hvor vil vi adoptere fra?

Vi har begynt å tenke litt på hvilket land vi vil adoptere barn fra. Når vi skal velge land, så vil vi gjerne at vi allerede skal ha et forhold til dette landet. Gjerne et land vi allerede har vært i. Et land vi liker og som vi kan tenke oss å reise tilbake til. Det er viktig at barnet får vite og også reise tilbake og se det landet han/hun er født i.

For oss er det da egentlig ganske klart hvilken verdensdel som er mest aktuell: Sør Amerika.

Hans Øyvind er jo selv født og delvis oppvokst i Ecuador og kjenner denne kulturen godt. Vi har jo nå også både venner og familie fra Ecuador og dersom vi adopterer fra dette området så vil barnet gli rett inn i familien. I tillegg så snakker jo også Hans Øyvind flytende spansk, noe som vil gjøre det lettere både i selve prosessen og dersom barnet allerede snakker når vi får det. Det hadde jo vært fint om vi fanktisk også kunne holde noe av språket til barnet ved like.

Ecuador ville selvfølgelig vært førstevalget, men Norge har per i dag ikke noe avtale om adopsjon med Ecuador. Så derfor har vi vurdert noen andre land. Colombia var i utgangspunktet et av valgene. Silje jobbet jo på et barnhjem her en sommer. Men nå kan det se ut som Colombia stenger delvis for utenlandsadopsjon for en periode. Et annet land vi har sett på er Chile. I Chile er det mer vanlig å adoptere eldre barn, kanskje helt opp i skolealder. Dette blir jo en helt annen utfordring, og vi er ikke helt sikre på om vi er klare for dette. Etter å ha snakket med Adopsjonsforum har vi fått vite at Norge driver å forhandler om en avtale om adopsjon med Bolivia. Så nå er det et av landene vi vurderer...

Dette er en spennende prosess :)
Vi får vente og se hvilket land som faktisk er åpent for adopsjon når vi kommer til det punktet der vi er klare for å velge :)

Mange valg...

Det er mange valg man må tenke over når man skal adoptere. Hvor vil man adoptere fra? Hvor gammelt vil man at barnet skal være? Kan man akseptere at barnet har noen sykdommer? Og i så fall hvilke? Vil man ha et barn, søsken eller kanskje tvillinger..?

Vi ønsker jo oss, som sikkert de fleste andre, en frisk baby... Men det er jo ikke alltid det er en mulighet. Man vet jo aldri hva det blir, hverken om man adopterer eller om man får selv. Vi må tenke litt over dette. Særlig det med alder. Hva om barnet er 5-6 år gammelt? Det er en helt annen utfordring enn å adoptere en baby. Når man er så stor så har man et minne fra det tidligere livet, de har et språk og kanskje allerede gått gjennom mye tungt i livet. Men så er dette kanskje også barn som har et inderlig ønske om å bli adoptert og få seg foreldre. Det er absolutt noe å tenke over.

Hva med å adoptere søsken? Vi tenker i utgangspunktet å adoptere et barn, men om man vil ha flere så er jo kanskje dette en grei måte å gjøre det på. Det er jo viktig å ikke skille søsken. Da vil de også ha støtte i hverandre.

Dette er noen av de tingene som vi går og tenker på om dagen. Det er ikke noe vi trenger ta stilling til sånn umiddelbart, men etterhvert må vi bestemme oss for dette. Når vi evt blir godkjent som adoptivforeldre her i Norge skal papirene våre sendes videre til et annet land. På dette tidspunktet må dette være på plass.

Trist helg...

I helgen skulle jeg vært på Mudo SommerConvention i Fredrikstad og trent masse taekwondo og heiet på de som skal ta svart belte... men neida, jeg har blitt syk og sitter/ligger hjemme i sofaen med teppe rundt meg.

Trist helg...

Heldigvis har jeg akkurat kjøpt meg nye, veldig søte, Armani sko :) Det hjelper litt på humøret...

Og for de som kanskje lurer, men som ikke turte å spørre...

Noen lurer jo på om vi velger å adoptere fordi vi ikke kan få barn selv...
Jeg forstår at mange kanskje tenker det, vi har jo tross alt snart vært gift i ni år og fortsatt ikke fått noen barn.

Men nei, det er ikke grunnen. Nå kan jeg jo ikke si sikkert at vi kan få barn, for vi har aldri bevisst prøvd på det eller testet oss på noen måte, men sånn i utgnskpunktet skal det ikke være noe i veien for at vi kunne ha fått barn selv.
Å adoptere er et valg vi har gjort fordi vi ønsker det, ikke fordi vi må.

Hvordan kan du hjelpe oss med adopsjonen...?

Å adoptere er ikke bare en lang prosess, det er også en veldig dyr prosess...

Det samlede forskudded for å adoptere er nå på 140 000 kr. Og dette inkluderer ikke reisen til landet, de ukene man må ta fri, alt man må kjøpe inn til man får et barn og andre utgifter man må gjennom som legetimer, kopieringer og sikkert mye mer som vi kommer over etterhvert.
Noe av dette blir dekket av staten, per 01 jan 2013 er denne summen på 45 330 kr. (kilde: www.adopsjonsforum.no)

Det jobbes for å øke adopsjonsstøtten og her er det DU kan hjelpe til.
Hva kan du gjøre? Det finnes faktisk to ting du kan gjøre:

1. Du kan skrive under på underskriftskampanjen for å øke adopsjonstøtten. Har du facebook kan du gjøre det her. Du kan også lese mer og evt like denne siden.
2. Du kan stemme KrF. KrF vil øke adopsjonsstøtten til 170 000 kr i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det kan du lese mer om her.

"...noe ventetid..."

Så er vi offisielt på listen :) Søknaden om adopsjon er mottatt. 

Dessverre må det påregnes noe ventetid... kan man være med uspesifikk? "Noe ventetid", hva er egentlig det? Noe timer, noen dager, noen uker, noen måneder..?? Eller kanskje noen år... Jeg regner med at det er noen måneder... men vi får se. Vi er ihvertfall klare for å gå videre i prosessen.  

Hvorfor adoptere?

Jeg er nesten litt overrasket over all den reaksjonen vi har fått på at vi skal adoptere. Selvfølgelig er det en stor ting, men det er jo ikke så mye som har skjedd enda... det er flere år til vi evt får et barn om alt skulle gå  som planlagt. Men det er jo veldig spennende, særlig for oss :)

Tilbakemeldingene vi har fått er stort sett positive, egentlig bare positive, men noen lurer jo på hvorfor vi vil dette heller enn å få egne barn. Og det kan jeg forstå at folk lurer på. Svaret er at det vel egentlig ikke er bare en enkelt grunn til at vi heller velger dette, men en sammensetning av flere grunner. 

Jeg (Silje) har aldri egentlig sett for meg at jeg skulle ha barn, og har aldri hatt noe stort ønske om å gå gravid eller noe behov for å føre mitt eget DNA videre. Jeg har vel egentlig alltid sagt "kanskje en", men ihvertfall ikke barn i flertall... Hans Øyvind har alltid villet ha barn uten at han har tenkt så mye på det, mer at det er en naturlig del av livet. Nå som vi har vært gift en stund og vennene våre har fått barn så har det vært naturlig å ta dette opp, vi vil jo ikke bli alt for gamle før vi får barn heller. Greit å være sånn passe ung og ha energi til å ta seg av dem :) Men også greit å vente til begge er i stabile og godt betalte jobber, slik at vi også har gode forutsetninger sånn økonomisk. Så da er vi plutselig der. Men jeg følte fortsatt ikke noe behov for å bære frem et barn selv, og da var det adopsjon som var mest aktuelt. Vi har snakket om dette og tenkt grundig gjennom det, egentlig over flere år. Jeg har vært litt skeptisk, litt fordi det er dyrt og litt fordi det er veldig veldig skummelt å få ansvar for et annet menneske sitt liv. Det er utrolig mye ansvar. Hans Øyvind var mer eller mindre klar allerede i fjor sommer og meldte oss på adopsjonforberedende kurs allerede da, men jeg fikk panikk og meldte oss av igjen. Jeg trengte å la tanken modne et år til :) Men i sommer da de la ut de nye kursene (som vi btw ikke fikk plass på...) så var jeg også klar. 

Det som fikk meg til å tippe over var noe Hans Øyvind sa. Jeg sa til ham at dette var en stor avgjørelse (og tenkte da for oss to), og så svarte HØ at ja dette ville bli veldig stort for et barn et sted i verden. Der jeg sitter og tenker på meg selv, så tenker han heller på det barnet vi en gang skal få. Det var da jeg så at dette ikke bare har konsekvenser for oss, det er også for et barn som blir født (eller kanskje til og med allerede er født) et sted i verden og ikke har alle de mulighetene som vi kan gi det her. Når jeg har begynt å tenke slik, og etter at vi bestemte oss, så har jeg begynt å glede meg kjempemasse!! Jeg gleder meg til den dagen vi får beskjed om at et barn venter på oss og vi skal reise og hente det, jeg gleder meg til første gang jeg holder barnet i armene mine, jeg gleder meg til barnedåp, jeg gleder meg til å ta barnet med i tusenfryd, jeg gleder meg til å feire jul... jeg kan fortsette lenge. Det er egentlig litt spesielt. Fra å være ganske skeptisk, og egentlig ikke ha så veldig lyst på barn, har jeg plutselig snudd tvert om og gleder meg sånn at det nesten bobler i magen :)

Tusenfryd

Selv om vi egentlig burde være voksne nå så er vi fortsatt veldig glad i Tusenfryd, og vi har selvsagt sesongkort :) I går koste vi oss med en nydelig dag sammen med Alexander og Åsa.

SkyCoaster, vi blir heist 33 meter opp i luften før vi drar en en utløser og flyr av sted. Herlig! Den koster litt ekstra men det er absolutt verdt det, spennende og får det til å krible ordentlig i magen.

På vei inn i SpeedMonster, også en av favorittene :)

Veldig gøy å gå i slike parker! Ekstra spesielt å tenke på at om noen år har vi kanskje med vårt eget barn her. Det er gøy på en helt annen måte når man har med seg barn og ser gleden gjennom deres øyne. Jeg husker selv hvor spennende det var å ta karusell da jeg var liten og hvor tøff jeg følte meg når jeg turte å ta de store karusellene :) Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å ha mitt eget barn å kunne ta med på slikt :)

Allerede stress å adoptere...

Punkt 1 (Hvem skal man snakke med?)
Når man skal adoptere så skal man først kontakte kommunen for å få utarbeidet en sosialrapport. Oslo kommune er ganske stor, og det er et nummer dersom man ønsker å kontakte dem. Altså da sitter en person i andre enden som skal vite hvem du skal snakke med uansett hvem eller hva i kommunen du spør etter... og det er nok ikke alltid like lett å vite.
Vi ringte til Oslo kommune, jeg forklarte at jeg ville adoptere og at jeg trengte en sosialraport. Mannen i andre enden satte meg over til NAV. (Bare jeg hører NAV så kjenner jeg at jeg blir stressa og tenker lange køer og lite kontroll...) NAV var selfølgelig ikke riktig sted. Jeg har selv lest på nett at i flere kommuner er det barnevernet som tar seg av adopsjon, så derfor gikk vi til barnevernet, som faktisk ligger rett nede i gaten. Men dessverre, de hadde adopsjon tidligere, men ikke nå lenger, og hun som hadde hatt med det var ikke på kontoret, så damen vi snakte med kunne heller ikke hjelpe oss med akkurat hvem vi skulle kontakte, men foreslo Barne og Familie etaten i Oslo. Vi ringer Oslo Kommune igjen, men nå vet vi ihvertfall hvor vi vil og kommer i kontakt med noen som kan hjelpe oss.

Punkt 2 (Hvorfor er det ikke flere adopsjonsforberedende kurs?)
4 juni ble det lagt ut lister for adopsjonsforberedende kurs nå til høsten. 5 juni, på formiddagen, så jeg dette og da var alle utenom to kurs fulle og vi meldte oss på med en gang. Vi fikk ikke noen tilbakemelding på om vi fikk plassen, og noen timer senere var allerede alle kursene fulle. Vi var litt stressa og redde for at vi ikke hadde fått plass. Men det kom ingen tilbakelmeding, og vi ventet og ventet. Vi prøvde å ringe damen som hadde med kursene, men hun hadde skrudd av telefonen (sikkert noen andre som prøvde å få tak i henne også..) I dag fikk vi endelig tak i dem, men dessverre står vi på venteliste. Stress! Ingen krise for oss, for det tar nok litt tid før vi er godkjente til å adoptere uansett, men ganske kjedelig, hadde vært fint å fått gjort seg ferdig med det. Men det som faktisk er veldig stress er at vi kun er på venteliste for høstens kurs, så når de legger ut nye kurs igjen til våren, så begynner vi på null og må passe på å være raske nok til å rekke å melde oss på da.... Man kan faktisk risikere å gå glipp av det om man ikke følger godt nok med, kursene ligger jo ikke ute i 24 timer en gang før alle er fulle. Hva slags system er egentlig dette?!?

Men vi visste jo at dette ikke var en enkel prosess, så vi fortsetter med godt mot :) Alt kommer til å bli verdt det når vi sitter på flyet hjem men et barn som er bare vårt ;)

Svak...

... Og så på en helt vanlig onsdag...

Søknaden er sendt...

Her er vi og poster søknaden til kommunen for å bli forhåndsgodkjent til adopsjon.

Denne går nå til Barne og familieetaten, hvor den sikkert blir liggende og godgjøre seg en stund... Kommunen kommer til å sende en person for å gjøre en sosialrapport på oss. Deretter skriver de en anbefaling om vi passe til å adoptere eller ikke, så sendes dette videre til Bufetat for endelig godkjennelse (forhåpentligvis).

Startpakken er kommet i posten...

Vi har mottatt startpakken fra Adopsjonsforum i posten... Spennende!! 

Her har vi fått informasjon, råd og veiledning.

Før helgen fikk vi også beskjed om at landet vi tenkte på å adoptere fra har gitt beskjed om at det stenger delvis for utenlandsadopsjon i en periode. Vi vet ikke når og heller ikke hvor lenge, så da må vi begynne å vurdere andre land... Det er mye forskjellig å sette seg inn i.

Men nå er søknaden sendt til Adopsjonsforum og vi har snakket med dem om mulige land, det ser ut som et nytt land åpnes i SørAmerika så dette er spennende. 

Da er det bare å få samlet alle papirer som trengs for å få igang den ordentlige søknaden for å bli godkjent i Norge. Så begynner den første venteperioden. 

Besøk og barnepass :)

Vi har besøk av et vennepar med barn i helga. De skal i selskap og vi har passet på jenta deres i dag. Koselig, og øvelse gjør mester vet vi jo ;)

Koste oss med slakk line og kubb: 

Atlas liker veldig godt å passe barn :) Særlig hvis de vil leke med ham:

Vi møtte noen venner fra Kvitsund i Frognerparken. Grilling og prat, herlig.

Såpebobler, gøy for både liten og stor:

Silje sin Ole Brumm bare måtte være med i parken... Ole Brumm sitter også å passer på henne i sengen nå :) Vi har passet, matet, skiftet og lagt barnet for kvelden og alt har gått helt fint :) Selv om Hans Øyvind syntes det var bitte litt ufrodrende å ha med seg en litt sliten og trett unge, som ble litt lei av å vente på bussen og måtte leies over veien og så rintge telefonen i tillegg... Masse å tenke på på en gang ;)

Adopsjonsforberedende kurs

For å adoptere må vi har adopsjonsforberedende kurs. (Det er ikke obligatorisk for alle, det kommer an på hvilket land man ønsker å adoptere fra, men for det landet vi tenker på så må vi ha det.)

4. juni, litt ut på dagen, ble listen over kurs lagt ut og man kunne melde seg på. Til sammen er det fem kurs denne høsten, men jeg vet ikke hvor mange det er plass til på hvert av dem. Jeg var inne på siden til Bufdir (som har kursene) 5. juni, formiddag -et sted mellom kl 10 og 11. Da var allerede alle utenom to kurs fulle. Så vi hev oss rundt og sendte påmelding med en gang. Vi har enda ikke fått bekreftelse på om vi faktisk har fått plass, og da vi gikk inn på siden igjen bare noen timer senere, så er plutselig alle kurs helt fulle. Bare litt over et døgn etter at kursene ble lagt ut!!! Her er det virkelig kamp om plassene. Vi venter i spenning på om vi var blant de heldige som fikk plass, eller om vi må vente til våren igjen... Spennende :)

Så er vi igang...

For å adoptere må man fylle ut hundre millinoer skjemaer... minst!

Men nå er vi igang :)

Bare et lite utvalg på bildet over... Og dette er bare vedlegg, evt søknader om å få tak i vedlegg, til selve søknaden. 

Vi har tatt en spennede avgjørelse i dag...

... tror du disse to blir gode foreldre...? vi har ihvertfall bestemt oss for å prøve.... :)

Men ikke på den tradisjonelle måten... vi har i dag tatt kontakt med Adopsjonforum for å få tilsendt startpakken for å adoptere....
Vi har også meldt oss på Adopsjonsforberedende kurs.
Og vi har begynt å samle inn de papirene som trengs for å sende søknad... iiiiiii!!

en spennende prosess er satt i gang!!

Følg med vi oppdaterer etterhvert som ballen ruller videre ;)